Debatt

Torskebestanden i Indre Oslofjord er nede for telling | Jonathan E. Colman og Thrond Haugen

  • Jonathan E. Colman, fritidsfisker, førsteamanuensis, NMBU, forsker, Universitetet i Oslo, og Thrond Haugen, fritidsfisker, professor, NMBU
Denne torsken ble fanget i indre fjord, utenfor Høvik, en fin oktoberdag i 2010. Den hadde adskillig flere artsfrender enn dagens Oslofjordtorsk.

Totalfredning av torsk, fiskeforbudssoner og mer oppsyn i Indre Oslofjord er riktig vei å gå.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi har fisket torsk på samme måte og i de samme områdene i Indre Oslofjord i 30 år og forsket på fjordtorskbestand i 15 år. Vi kan bekrefte at bestanden i Indre Oslofjord er nede for telling. Er det for sent med bevaringstiltak?

Det har skjedd noe dramatisk

I 2012 avsluttet vi på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) en merke-gjenfangststudie på torskebestanden i Indre Oslofjord.

Studien viste at torsken i Indre Oslofjord er svært hjemmekjær. Typisk beveger en Oslofjordtorsk seg innenfor 3–5 fotballbaner i løpet av året. Denne stasjonære adferden gjør bestanden sårbar for overfiske.

Les også

LES OGSÅ: Laksebonanza midt i byen

Jonathan E. Colman

Tettheten av denne fjordtorskbestanden var høyere da enn tilsvarende estimater for fjordtorskbestander langs Sørlandskysten.

Som fritidsfiskere har vi opplevd det samme; det var bra med torsk frem til 2013. I løpet av de siste 5 årene har det skjedd noe dramatisk.

Thrond Haugen

150.000 fritidsfiskere

Det kan være mange årsaker til torskens nedgang i Indre Oslofjord. Flere faktorer påvirker bestanden samtidig.

Vi vet fra studier i utlandet og på Sørlandet at spesielt fritidsfiske kan ha stor betydning.

«Naturlig» dødelighet grunnet predasjon, konkurranse med andre fiskearter og variasjon i matfatet har torsken levd med i all tid. Fritidsfisket har endret seg mye i Indre Oslofjord de siste årene, og dette kan vi gjøre noe med.

Estimater fra spørreundersøkelser foretatt av NMBU tilsier at flere enn 150.000 fritidsfiskere bruker Indre Oslofjord årlig. Ved å innføre bevaringstiltak nå, kan vi være i stand til å endre vår negative påvirkning på torskebestanden i stor grad.

Så hva kan vi gjøre?

Fredning og forbud

  • Vi kan totalfrede torsken i hele Indre Oslofjord. Dette gjøres i andre land, som USA og Canada. Ulempen med dette er at mange torsk allikevel kan bli fisket og drept som bifangst.
  • Derfor burde vi også lage områder hvor det er forbudt med all fisking, slik vi har fredningssoner for å forbedre bestanden av torsk og hummer på Sørlandet.

Oppsyn?

Dessverre hjelper det ikke med forvaltningstiltak/restriksjoner når det er for dårlig informasjonsformidling og lite oppsyn. På de 30 årene vi har fisket (svært mye) i sjøen i Norge, er vi aldri blitt kontaktet av noen som utfører oppsyn. Dette er i sterk motsetning til f.eks. laksefiske.

I en pågående studie vi har på fritidsfisking i sjøen sammen med Havforskningsinstituttet, er det kun 20 % av fritidsfiskere som svarer riktig om minstemål på torsk.

Folkelig forankring

Vi støtter alle punktene i Representantforslag 51 S (2017–2018) om en helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden og 169 S (2017–2018) om tiltak for å få torsken tilbake til Oslofjorden.

Men dette er ikke tilstrekkelig.

  • Totalfredning av torsk og etablering av fredningsområder for all fisking i Indre Oslofjord er en riktig vei å gå, men dette må følges opp med informasjonsformidling om forvaltningstiltakene slik at de får en folkelig forankring og forståelse.
  • Viktigst av alt; det må på plass en langt mer omfattende oppsynsvirksomhet for å passe på at disse viktige forvaltningstiltakene etterfølges!

Les mer om

  1. Havforskningsinstituttet
  2. Fiskeri
  3. Fritidsfiske
  4. Debatt