Debatt

Skolene har ikke råd til å miste dyktige lærere ved at de får roller som krenkere eller mobbere | Jostein Alberti-Espenes

  • Jostein Alberti-Espenes
    lærer og forfatter av «Krenkelse i skolen – mobbingens bakteppe»

Ulsrud-saken har avfødt debatt rundt læreres ytringsfrihet. Her under en demonstrasjon til støtte for Simon Malkenes tidligere i mai. Alf Roar Rasmussen

«Krenkeloven» bør ikke fjernes, men endres!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter lærer Simon Malkenes' høytlesning i Dagsnytt Atten den 5. mars iverksatte rektor ved Ulsrud videregående skole en prosess i tråd med opplæringsloven § 9a-5. Paragrafen bør endres, slik at rektor får større handlingsrom og lærerne slipper å føle seg krenket av prosessen.

Utdanningsdirektoratets rundskriv nr. 3/17 sier §9a-5-prosesser skal gjennomføres forsvarlig: både elever og lærer(e) skal høres. §9a-5 inneholder ikke forsvarlighetskravet, men i stedet hvem som skal varsles: rektor og skoleeier. Dette kan bety at saken oversendes skoleeier før rektor har hatt god nok dialog med de involverte.

Jostein Alberti-Espenes er lærer og forfatter av «Krenkelse i skolen – mobbingens bakteppe». Gyldendal

Fagfolk hos skoleeier starter arbeidet med en sak som kunne – og iblant burde – vært løst på lavere nivå. At saken går til skoleeier uten god dialog kan være ubehagelig for de involverte lærerne. De kan oppleve seg forhåndsdømt og stigmatisert.

Les også

Alle vil hjelpe læreren, men lærerne må først og fremst hjelpe seg selv

Bør håndteres på lavt nivå

Krenkelser er en naturlig del av (skole) livet, og bør håndteres og løses på lavt nivå. At elever opplever en lærers handling som krenkende impliserer ikke direkte at lærer har hatt intensjon om å krenke. Læreren kan like gjerne ha handlet i god tro eller i affekt, og være full av ekte omsorg for elevene. Elevene kan på sin side føle seg krenket av samme lærer.

Elevene må få komme i dialog med lærer om hvordan og hvorfor de opplevde krenkelsen. Dette er rektors ansvarsområde. §9a-5 peker nå mot en rettsliggjøring av forhold som i stedet bør forsøkes løst i praksisnær dialog. Elevers rett til et trygt skolemiljø skal prioriteres høyt, men skolene har ikke råd til å miste dyktige lærere ved at de får roller som krenkere eller mobbere.

Les også

Reprimanden til Simon Malkenes må trekkes tilbake

Gjør paragrafen bredere

Djupedalutvalget viste til forskning som sier at elever med lærere som oppleves krenkende/mobbende har økt risiko for å bli krenket/mobbet av medelever. Dette er fordi læreres handlinger fungerer modellerende og legitimerende for elevenes adferd. § 9a-5 bør altså ikke fjernes, men i tråd med forsvarlighetskravet gis et bredere innhold.

Paragrafens annet punktum, «Rektor skal varsle skoleeigaren» kan få en innledende hovedsetning, slik at § 9a-5, annet punktum i stedet lyder, «Rektor skal snarest opprette dialog med dei involverte elevane og lærarane, vurdere vidare grep i saka, og varsle skoleeigaren». Dette vil gi rektor mulighet til å løse saken i dialog med elever og lærer.

Skoleeier bør fremdeles informeres, men da på basis av rektors løsningsforsøk.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Ulsrud-saken
  2. Mobbing

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «Man skal tåle uenighet, men ikke personsjikane eller hets. Elever har rett til et trygt skolemiljø.»

  2. NORGE

    Kritisk til ny lov: Mener elever kan føle seg krenket av dårlige karakterer, krav til oppførsel og av undervisning de ikke liker

  3. DEBATT

    Mobbeombudet inn i Ulsrud-debatten: Skjerpet aktivitetsplikt knebler ikke ytringsfriheten

  4. LEDER

    Politikerne har vedtatt en tilsynelatende håpløs lov

  5. DEBATT

    Elever trenger beskyttelse mot lærermobbing

  6. NORGE

    Skolelederne i Oslo: – UIsrud-rektor har fulgt ordre, men gjøres til syndebukk av byråden