Debatt

Leger har liten makt til å redusere sykefraværet

  • Anders Danielsen Lie
    Allmennlege

Vi har verdens rauseste velferdsstat for syke folk i fast jobb, og vi har verdens høyeste sykefravær, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Microstock

Hvis man er i tvil om et moderat kutt i sykelønnen vil redusere sykefraværet, bør man være flue på veggen på et fastlegekontor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I debatten om sykelønn blir det ofte sagt at legene er folketrygdens «portvoktere». I praksis tror jeg ikke det stemmer helt.

Sykmeldingsblanketten heter egentlig ikke «sykmelding», men «medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom».

Arbeidsevne

Det er ikke sykdom i seg selv som skal vurderes, men om arbeidsevnen er nedsatt på grunn av sykdom.

Ofte er ikke legen spesielt godt skikket til å vurdere dette, fordi hun ikke kjenner forholdene på arbeidsplassen.

Anders Danielsen Lie. Roald, Berit

Kanskje det hadde blitt mindre byråkratisk om arbeidstager og arbeidsgiver gjorde opp seg imellom, uten legens innblanding?Det såkalte «Tillitsprosjektet» i Mandal kommune antyder at dette kan være effektivt. Fra 2008 kunne ansatte egenmelde sykdom i inntil ett år, i tillegg til at de fikk mer intensiv oppfølging.

Studien viser så langt at sykefraværet i Mandal etter reformen er 25 prosent lavere enn i kontrollkommunene.

Jeg må stole på det pasienten forteller

De som klager over at leger er for liberale i sin sykmeldingspraksis, må være klar over følgende: Systemet er basert på tillit.

Omtrent halvparten av sykefraværet i Norge skyldes uspesifikke muskel— og skjelettlidelser og lettere psykiske plager, tilstander der ingen laboratorieprøve kan bekrefte eller avkrefte pasientens ubehag.

Både fysisk og psykisk smerte er usynlig. Jeg må i prinsippet stole på det pasienten forteller meg – også når jeg har følelsen av at hun lyver.

Studier viser at leger som regel etterkommer pasientens ønske om sykmelding. Jeg kjenner meg igjen. Kanskje fordi det tar tid å krangle om det, og en slik uenighet kan ødelegge det terapeutiske forholdet?

Ifølge studier er leger ukomfortable med både å være pasientens behandler og folketrygdens portvokter.

Medisinsk sett er ikke sykmelding nødvendigvis til pasientens beste, snarere tvert imot. Særlig langtidssykmeldinger har tvilsom terapeutisk verdi, og det er disse som koster samfunnet så mye penger.

Korttidsfraværet spiller mindre rolle. Når vi langtidssykmelder pasienter med uspesifikke muskel- og skjelettlidelser, øker risikoen for at de ramler ut av arbeidslivet for godt.

Å ha økonomiske incentiver for å holde seg i jobb, kan derfor være god medisin.

Ofte jobbkonflikter og samlivskriser

Ofte er det ikke en klar medisinsk årsak til sykefraværet, og da er legens innblanding enda mindre viktig.

I undersøkelser har norske allmennleger rapportert at sosiale årsaker medvirket til nesten halvparten av alle sykmeldinger for psykiske lidelser og til hvert femte tilfelle uansett diagnose.

Selv om sosiale årsaker alene ikke er gyldig sykmeldingsgrunn, vet alle leger at bak diffuse diagnoser på sykmeldingsblanketten (eksempelvis «slitenhetssyndrom») skjuler det seg ofte jobbkonflikter og samlivskriser.

Dette fører til en svær feilregistrering i sykmeldingsstatistikken.

Verdens rauseste sykelønnsordning

Leger har i praksis liten makt til å redusere sykefraværet innenfor dagens ordning – bortsett fra å prøve å overtale pasienten til gradert sykmelding.

Hvis man er i tvil om et moderat kutt i sykelønnen vil redusere sykefraværet, bør man være flue på veggen på et fastlegekontor. Da får man se hvordan verdens rauseste sykelønnsordning fungerer i praksis.

Ingen vil selvfølgelig være syke, men ganske mange av oss vil gjerne være mer borte fra jobb hvis vi får like mye betalt for å være hjemme!

Jeg syns i hvert fall det høres fristende ut. Det er ikke moralisme å påpeke dette. Det er menneskelig å utnytte et generøst system.

Jeg kan ikke dokumentere det, men jeg tror også holdningene til hva som kvalifiserer til sykmelding, er i ferd med å endre seg. Flere menn og kvinner kommer nå med bestilling om at de «trenger en pause».

Det er blitt for mye på jobben, på hjemmebane, overalt. De føler de trenger en time out fra sitt hektiske liv.

Vi har verdens rauseste velferdsstat for syke folk i fast jobb, og vi har verdens høyeste sykefravær. Det finnes forskning som viser at fraværet øker jo større ytelser den sykmeldte får, og jo mindre arbeidsgiver må betale av lønnen til den syke.

Enten bør politikerne kutte forsiktig i sykelønnen, eller så bør arbeidsgiverne betale mer av langtidsfraværet.

Les også:

Trine Eilertsen:

Les også

Sykefravær er ikke et område der den gode, norske debattradisjonen gjelder

Guri Idsø Viken:

Les også

Merkelappen «flink pike» er et forsøk på å ta fra oss den autoriteten kunnskap og

Les også

prestasjon ellers gir

Jenny Jordahl:

  1. Les også

    «Flink er ikke synonymt med svak og syk, selv om media har gjort en god jobb med å få det til å virke slik»

Les mer om

  1. Debatt
  2. Helse
  3. Sykefravær

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Det kan synes som legen har en «sykdom» – en mangelsykdom i kompetanse innen muskel- og skjelettlidelser

  2. VITEN

    Sykelønnskutt: De med høyest fravær forblir like syke, bare enda fattigere

  3. DEBATT

    Er landets fastleger helt uten medisinsk kompetanse?

  4. DEBATT

    Tre pasienter kommer til legen med søvnproblemer. Hvem av dem er syke?

  5. DEBATT

    Trenger vi egentlig legen for å sykmelde?

  6. KRONIKK

    Har du jobbet mye og er sliten, får du sykmelding. Har du kranglet med sjefen, får du sykmelding. Men er det sykdom? | Bjørn B. Hansen