I Aftenposten 2. mars, svarer statssekretær (Frp) i Justis— og beredskapsdepartementet, Ove Vanebo, på mitt debattinnlegg i Aftenposten 29. februar, der jeg kritiserte prosessen som ble valgt ved utnevnelse av ny høyesterettsjustitiarius.
Mitt hovedpoeng var at prosessen er i strid med kravene til uavhengige domstoler, med hensyn til åpenhet og offentlig kontroll med at politiske motiver ikke har spilt inn.
Utnevnelsen i strid med internasjonale anbefalinger
Utnevnelsen baserte seg ikke som ved øvrige dommerutnevnelser i Norge, på en offentliggjort innstilling fra et uavhengig innstillingsråd, men ved at Regjeringen selv valgte og utnevnte en av flere kandidater.
Som jeg påpekte, er dette i strid med anbefalinger fra relevante internasjonale institusjoner på feltet, herunder Europarådet. De foreskriver at utnevnelser må skje uavhengig av både den utøvende og den lovgivende makt, og at dersom det likevel formelt er for eksempel regjeringen som utnevner, skal utnevnelsen i praksis følge et uavhengig organs (offentlige) innstilling – nettopp for å motvirke politisk motiverte utnevnelser.
Dersom departementets politiske ledelse fastholder at min kritikk kan avfeies, må det nødvendigvis gjelde også Sivilombudsmannens kritikk.
Sivilombudsmannens kritikk:
At departementets politiske ledelse v/Vanebo fastholder postulatet om at prosessen var ryddig og åpen, og at min kritikk avfeies som «basert på gale forutsetninger», får så være. Fremfor å gjenta hva jeg allerede har skrevet, kan jeg heller sitere hva Sivilombudsmannen sa om dette i sin uttalelse i klagesaken som jeg refererte til i mitt opprinnelige innlegg:
«Avslutningsvis bemerkes at det etter mitt syn er behov for å vurdere regelverket og rutinene for behandlingen av saker om utnevning av høyesterettsjustitiarius, med sikte på å etablere prosedyrer som sikrer allmennheten en videre rett til innsyn enn i dag. Etter mitt syn gir det liten mening at det er mindre offentlighet knyttet til utnevning av høyesterettsjustitiarius sammenlignet med ordinære dommerutnevninger. Det vises herunder til mine bemerkninger ovenfor om den betydelige offentlige interesse som er knyttet til utnevning av justitiarius i Høyesterett, en svært sentral stilling i det norske samfunnet. Det bør da være åpenhet om hvilke hensyn som tillegges vekt i prosessen. At utnevning skjer på en måte som ikke gir grunnlag for tvil knyttet til om den bygger på saklige kriterier, er viktig også av hensyn til den tillit og uavhengighet som denne stillingen er avhengig av.
Det vil være mulig å finne fram til løsninger som ivaretar dette hensyn, samtidig som det tas hensyn til blant annet behovet for å holde tilbake personsensitive opplysninger og å sikre en forsvarlig utnevningsprosess. En mulighet er at det utarbeides en rangering av søkerne som tilsvarer innstillingsrådets innstillinger, og at denne rangeringen offentliggjøres.
Jeg kan ikke se at en slik løsning vil innskrenke den frihet som regjeringen er forutsatt å skulle ha ved utnevning av justitiarius. Det vises til at allmennheten vil være kjent med at regjeringen står noe friere ved utnevning av justitiarius enn ved utnevning i andre dommerstillinger, og at det således da kan være fullt akseptabelt å utnevne en annen enn den som er rangert høyest.
Jeg ber på denne bakgrunn Justis— og beredskapsdepartementet ta initiativ til en slik gjennomgang av rutinene for utnevningsprosessen. Jeg går ut fra at departementet i denne forbindelse også vil vurdere mer grunnleggende endringer av prosessen, jf. i den forbindelse det som er framholdt fra klagerne i saken.»
Lite tillitvekkende
Dersom departementets politiske ledelse fastholder at min kritikk kan avfeies, må det nødvendigvis gjelde også Sivilombudsmannens kritikk. Det er i så fall like lite tillitvekkende som den valgte utnevnelsesprosessen.
Twitter: @jonwesselaas
Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
Her kan du lese mer av debatten knyttet til utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarius: