Debatt

Lite tillitvekkende fra Justisdepartementet | Jon Wessel-Aas

  • Jon Wessel-aas

Justisminister Anders Anundsen gratulerer Toril Øie som ny høyesterettsjustitiarius. Advokat Jon Wessel-Aas er blant dem som er kritiske til prosessen for utnevnelse av justitiarius.

Avfeier Justisdepartementets politiske ledelse også Sivilombudsmannens kritikk av utnevnelsesprosessen?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 2. mars, svarer statssekretær (Frp) i Justis— og beredskapsdepartementet, Ove Vanebo, på mitt debattinnlegg i Aftenposten 29. februar, der jeg kritiserte prosessen som ble valgt ved utnevnelse av ny høyesterettsjustitiarius.

Jon Wessel-Aas Foto: PRIVAT

Mitt hovedpoeng var at prosessen er i strid med kravene til uavhengige domstoler, med hensyn til åpenhet og offentlig kontroll med at politiske motiver ikke har spilt inn.

Les også

Toril Øie ny leder for Høyesterett

Utnevnelsen i strid med internasjonale anbefalinger

Utnevnelsen baserte seg ikke som ved øvrige dommerutnevnelser i Norge, på en offentliggjort innstilling fra et uavhengig innstillingsråd, men ved at Regjeringen selv valgte og utnevnte en av flere kandidater.

Som jeg påpekte, er dette i strid med anbefalinger fra relevante internasjonale institusjoner på feltet, herunder Europarådet. De foreskriver at utnevnelser må skje uavhengig av både den utøvende og den lovgivende makt, og at dersom det likevel formelt er for eksempel regjeringen som utnevner, skal utnevnelsen i praksis følge et uavhengig organs (offentlige) innstilling – nettopp for å motvirke politisk motiverte utnevnelser.

Dersom departementets politiske ledelse fastholder at min kritikk kan avfeies, må det nødvendigvis gjelde også Sivilombudsmannens kritikk.

Sivilombudsmannens kritikk:

At departementets politiske ledelse v/Vanebo fastholder postulatet om at prosessen var ryddig og åpen, og at min kritikk avfeies som «basert på gale forutsetninger», får så være. Fremfor å gjenta hva jeg allerede har skrevet, kan jeg heller sitere hva Sivilombudsmannen sa om dette i sin uttalelse i klagesaken som jeg refererte til i mitt opprinnelige innlegg:

«Avslutningsvis bemerkes at det etter mitt syn er behov for å vurdere regelverket og rutinene for behandlingen av saker om utnevning av høyesterettsjustitiarius, med sikte på å etablere prosedyrer som sikrer allmennheten en videre rett til innsyn enn i dag. Etter mitt syn gir det liten mening at det er mindre offentlighet knyttet til utnevning av høyesterettsjustitiarius sammenlignet med ordinære dommerutnevninger. Det vises herunder til mine bemerkninger ovenfor om den betydelige offentlige interesse som er knyttet til utnevning av justitiarius i Høyesterett, en svært sentral stilling i det norske samfunnet. Det bør da være åpenhet om hvilke hensyn som tillegges vekt i prosessen. At utnevning skjer på en måte som ikke gir grunnlag for tvil knyttet til om den bygger på saklige kriterier, er viktig også av hensyn til den tillit og uavhengighet som denne stillingen er avhengig av.

Det vil være mulig å finne fram til løsninger som ivaretar dette hensyn, samtidig som det tas hensyn til blant annet behovet for å holde tilbake personsensitive opplysninger og å sikre en forsvarlig utnevningsprosess. En mulighet er at det utarbeides en rangering av søkerne som tilsvarer innstillingsrådets innstillinger, og at denne rangeringen offentliggjøres.

Jeg kan ikke se at en slik løsning vil innskrenke den frihet som regjeringen er forutsatt å skulle ha ved utnevning av justitiarius. Det vises til at allmennheten vil være kjent med at regjeringen står noe friere ved utnevning av justitiarius enn ved utnevning i andre dommerstillinger, og at det således da kan være fullt akseptabelt å utnevne en annen enn den som er rangert høyest.

Jeg ber på denne bakgrunn Justis— og beredskapsdepartementet ta initiativ til en slik gjennomgang av rutinene for utnevningsprosessen. Jeg går ut fra at departementet i denne forbindelse også vil vurdere mer grunnleggende endringer av prosessen, jf. i den forbindelse det som er framholdt fra klagerne i saken.»

Lite tillitvekkende

Dersom departementets politiske ledelse fastholder at min kritikk kan avfeies, må det nødvendigvis gjelde også Sivilombudsmannens kritikk. Det er i så fall like lite tillitvekkende som den valgte utnevnelsesprosessen.

Twitter: @jonwesselaas


Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Her kan du lese mer av debatten knyttet til utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarius:

  1. Les også

    Stortingspresidenten: «Presidentskapet kommer ikke til å gi innspill»

  2. Les også

    Justisministeren er uryddig | Eirik Holmøyvik og Anine Kierulf

  3. Les også

    Anundsen har valgt mindre åpenhet, men han kunne valgt mer | Henrik Litleré Bentsen

  4. Les også

    Meroffentlighet vil ødelegge for rekruttering av høyesterettsjustitiarius | Anders Anundsen

  5. Les også

    Skal utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarius bli et resultat av at noen har snakket sammen?

  6. Les også

    Nå er det justitiariusembedet som skal politiseres – jeg vil si: snikpolitiseres

  7. Les også

    Kamp om Høyesterett

  8. Les også

    Om få dager går fristen ut for å søke på jobben som kan gjøre deg til landets fjerde mektigste

Les mer om

  1. Debatt
  2. Høyesterett

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Et skritt fremover i kampen om uavhengige domstoler i Europa

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Hadia Tajik: – Stortinget kan ikke avsette Nicolai Tangen

  3. DEBATT
    Publisert:

    Tingrettsdommer skriver: Det er visse begrensninger for en dommer til å være «politisk»

  4. DEBATT
    Publisert:

    E-tjenestens holdning er ikke et innlysende uttrykk for god demokratiforståelse | Jon Wessel-Aas

  5. NORGE
    Publisert:

    Regjeringen unntar flere koronarapporter

  6. NORGE
    Publisert:

    Vaktbikkja som skal passe på at staten følger menneskerettighetene, får kritikk for sterke bånd