Y-blokken sto støtt etter bomben. La den stå! | Siri Hoem
Politikerne må fris fra å gjøre dumme valg. Det er derfor de har et byråkrati og offentlige høringsprosesser.
Hadde det ikke vært for 22. juli 2011 ville Høyblokken og Y-blokken vært fredet nå. Som historiske regjeringsbygninger, som et modernistisk mesterverk og internasjonalt kunstverk.
Da kunne turister kommet til Picassos Fiskerne, slik de ledes av byguidene til Barnas frise på Arkitektenes hus i Barcelona – de to eneste bygningene i verden der Picassos betongkunst kan oppleves i et offentlig byrom. Hva gjør nordmennene med en slik kulturskatt?
En skandale
I kjølvannet av terroren ville flere politikere rive både Høyblokken og Y-blokken, i tråd med konseptvalgutredningens tvilsomme anbefaling, selv om bygningene var foreslått fredet av staten. Senere ble Y-blokken forhandlet bort, mens Høyblokken skal stå – vingestekket og med et altfor stort påbygg. Kombinert med samlokalisering av departementene og mastodontiske nybygg er dette en skandale.
Politikerne må fris fra å gjøre dumme valg! Det er derfor de har et byråkrati og offentlige høringsprosesser. Fagbyråkratene skal bistå med kunnskap og langsiktighet. Folket skal høres.
Men i regjeringskvartalet har noen få politikere satt premissene selv og neglisjert faglige råd, fra embetsverk og kulturorganisasjoner i inn- og utland. Icomos og Europa Nostra har engasjert seg sterkt med appeller til regjeringen; ingen norsk rivesak har møtt tilsvarende protester. Men ministeren, Jan Tore Sanner, står steilt på sitt.
Y har havnet i skyggen
Det har vært tider med håp for Y. Da alle de store riksavisene forsvarte bevaring på lederplass. Da Riksantikvaren strakk ut en hånd med forslag om å kappe Y-ens arm over veien, men ble kontant avvist.
Dagens protestbølge handler om samlokalisering, sikkerhet og forvokste volumer. Stadig flere innser hvor vanvittige planene er. Men atter havner Y i skyggen.
Arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensens tankevekkende kronikker i Aftenposten er betegnende, som 5. juli i år: «Høyblokken er den eneste originale dokumentasjonen på at terroristen ikke lyktes.» Han nevner ikke Y med ett ord!
Arkitekt Viksjø, kunstnerne Nesjar og Picasso må snu seg i graven. Y-blokken er en umistelig del av dette autentiske stedet, av arkitekturverket, historien og minnestedet. Høyblokken og Y sto støtt etter bomben, sammen.
Politikere toer sine hender
Noen få politikere står på barrikadene for Y, men de fleste toer beskjemmet sine hender i sikkerhetsutredningen. Den som er brukt til å overtale Oslo bystyre og Picassos arvinger. Den som er hemmelig og strider mot sunn fornuft.
Fire eks-utenriksministre skrev nylig: «Samling av alle våre departementer på et sted kan ikke ivareta moderne sikkerhetshensyn.»
Når vi ser hvor politisk styrt prosessen om nytt regjeringskvartal har vært, er det grunn til å spørre om sikkerhetsutredningen er tilstrekkelig vidsynt eller et bestillingsverk begrenset av bilbombefokus.
Y-blokken må inngå som premiss for utvikling av regjeringskvartalet. Verneverdier, hensyn til byrom, samfunnssikkerhet og miljøvern taler for at hele konseptet må revurderes. Et stort steg tilbake vil være et fremskritt. Kjære nye regjering: Gi oss et verdig regjeringskvartal. La Y stå!
