Debatt

Det er tid for å si at nok er nok | Jon Ole Whist om sexkjøpsloven

  • Jon Ole Whist

Hvis jeg sier «hore», tror jeg dine første tanker er menneskehandel, skumle halliker og ubehagelige scener i kvadraturen på kveldstid. Har jeg rett? Hvis svaret er ja, har Ap og SV lyktes i sitt prosjekt «sexkjøpsloven», skriver Jon Ole Whist. Foto: Stein J. Bjørge

La oss reorientere norsk sexhandelslovgivning, og i mellomtiden, la oss sikre Pro Senteret en stabil økonomi som sikrer hjelpetiltakene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvis jeg sier «hore», tror jeg dine første tanker er menneskehandel, skumle halliker og ubehagelige scener i kvadraturen på kveldstid.

Har jeg rett? Hvis svaret er ja, har Ap og SV lyktes i sitt prosjekt «sexkjøpsloven».

Jon Ole Whist Foto: Bjørn Skomakerstuen

Sexarbeid og sexkjøp er, i norsk offentlig ordskifte, ensbetydende med tvang og viljeløse ofre. Ethvert forsøk på nyansering av debatten blir møtt med fordømmelse, eller fortielse. Sexarbeid er et samfunnsonde som skal rykkes opp med roten, koste hva det koste vil. Sexarbeiderne skal beskyttes mot kunder, mot halliker, og mot seg selv.

Pro Senteret roper et varsku!

I dette giftige ordskiftet er det noen få debattanter som har hatt fokus rettet mot sexarbeidernes behov, og den virkelighet de faktisk må forholde seg til.

Liv Jessen fra Pro Senteret er en slik debattant. Pro Senteret ble opprettet i 1983, de har vært Nasjonalt kompetansesenter siden 1993. Er det ett sted man finner kunnskap om norsk sexhandel og sexarbeidernes situasjon, er det der.

Pro Senteret driver oppsøkende virksomhet, de har lavterskeltilbud, de har helsetilbud – de har fingeren på pulsen i sexmarkedet, og de roper et varsku!

«Suksessen» har kommet med en høy prislapp

Det er seks år siden sexkjøpsloven kom. Det er seks år siden noen få tydelige røster, deriblant Pro Sentert, advarte mot loven. Det er seks år siden Høyre stemte mot. Det er seks år siden de rød-grønne partiene lovet gull og grønne skoger for å hjelpe folk ut av sexarbeid.

Det er tre år siden Høyre programfestet at loven skulle oppheves. Det er to år siden regjeringsskiftet.

Les hva Amnesty International mener om saken:

Les også

Sexhandel er en privatsak

Og nå, seks år etter innføring av sexkjøpsloven, er det norske sexmarkedet redusert med snaue 25 prosent. Suksess, vil de rødgrønne hevde, men denne «suksessen» har kommet med en høy prislapp.

Sexkjøpsloven har vært evaluert av Vista Analyse. Mandatet ble gitt ut fra lovens formål; å bekjempe menneskehandel, samt å redusere sexmarkedet.

Et det ikke litt underlig at sexarbeidernes ve og vel ikke var en del av mandatet? Det var jo en vesentlig motivasjonsfaktor for loven.

Rapporten sier:

I rapporten står følgende: «Forhandlingsmakten i gatemarkedet er redusert fordi selgeren raskere må ta en beslutning om å betjene en kunde eller ikke. Dette gjelder først og fremst utemarkedet hvor kvinner (og menn) raskt må bestemme seg for om de vil sette seg inn i en bil eller ikke.

Dette oppleves som et usikkerhetsmoment da en vurdering av kunden er viktig både for egen sikkerhet, og for å forsikre seg om at kunden kan betale den prisen man ønsker. Stor konkurranse med mange tilbydere i gatemarkedet i forhold til kunder, gjør også at de prostituerte i gatemarkedet går lenger, og også tar større risiko for å skaffe seg et tilstrekkelig antall kunder.

Tidligere prostituerte Tanja Rahms brev til sexkunder var startskudd for fjorårets sexkjøpsdebatt.Her kan du lese innlegget «Til deg som kjøper sex»

Les også

«Underlivet mitt brant»

Se også: Tanja Rahm jobbet tidligere som prostituert. I dette intervjuet forteller hun om tiden etterpå.

Ifølge flere av informantene må man jobbe lengere og hardere i gatemarkedet for å skaffe seg nok inntekter. Blant de norske er det flere som sier at de har sluttet å jobbe på kvelden/natten fordi det oppleves som uttrykt på grunn av hallikene til ulike utenlandske grupperinger.»

Må sikre Pro Senterets økonomi

En lov som er motivert av et ønske om å beskytte sexarbeiderne mot seg selv, mot halliker og mot kunder, synes altså å ha den motsatte effekt?

Prisen for 25 prosent reduksjon av sexmarkedet, er en større utrygghet i hverdagen for sexarbeiderne. I denne situasjonen har Pro Senteret en større oppgave enn på lenge. Å utføre oppgaven, krever trygg og stabil finansiering, både fra staten og fra Oslo kommune.

Her er saken om funksjonshemmede Ola Schrøder Røyset:

Les også

Drar til Danmark for å kjøpe sex - bryter loven i Norge

Det er tid for budsjett i storting og bystyre, og begge steder bør det jobbes for å finne en forutsigbar løsning. Høyre begge steder bør kjenne sin besøkelsestid – og vi må sikre Pro Senterets økonomi.

Norge trenger en helt ny sexhandelspolitikk

En reversering av sexkjøpsloven, og finansiering av hjelpetiltakene, er likevel bare avbøtende grep.

Norge trenger en helt ny sexhandelspolitikk. Amnesty International oppfordrer til en globalt legalisering av sexhandelen, og begrunner det med hensynet til sexarbeiderne, og sexarbeidernes behov for sikkerhet i hverdagen.

Aftenposten har også tatt opp opp det tabubelagte temaet; funksjonshemmedes sexliv. Begge sakene burde anspore til nye vurderinger i mitt eget parti, Høyre.

Kanskje dette er tidspunktet da vi skulle vise oss som det sosialliberale partiet vi historisk sett har vært? Kanskje vi skulle se til New Zealands håndtering av sexmarkedet, og utrede hvorvidt vi kunne innføre tilsvarende reguleringer i Norge?

Se til New Zealand

På New Zealand valgte man å avkriminalisere og regulere sexmarkedet, etter at sexarbeiderne og deres organisasjoner fikk delta i utredningene.

Lovgivningen gir sexarbeiderne rettigheter, den beskytter mot utnyttelse, lovverket som regulerer helse, miljø og sikkerhet omfatter også sexarbeider.

Dersom en sexarbeider velger å ikke arbeide alene, vil arbeidsplassen (bordellet) være lisensiert, og underlagt kontroller fra myndighetsorganer – på samme måte som skjenkesteder og spisesteder i Oslo.

Sexarbeiderne er skattepliktige, de får pensjonsopptjening og trygderettigheter, og ikke minst – politiet jobber på lag med sexarbeiderne – ikke mot dem.

Jeg støtter ikke voldtekt

La meg presisere, jeg støtter ikke trafficking, jeg støtter ikke voldtekt, og jeg støtter ikke seksuelle overgrep. Det gjør heller ikke forkjemperne for den norske sexkjøpsloven – men etter seks år med et feilslått eksperiment, er det tid for å si at nok er nok!

La oss reorientere norsk sexhandelslovgivning, og i mellomtiden, la oss sikre Pro Senteret en stabil økonomi som sikrer hjelpetiltakene. For det er faktisk sexarbeidernes liv og helse alt dette handler om.

Les også:

Les også

«Jeg har sex med en kvinne jeg gir gaver til, men som jeg aldri gir penger til. Er jeg en sexkjøper?»

Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

  1. Les også

    Vi må oppdra våre menn. Hold fast ved sexkjøpsloven, Norge!

  2. Les også

    Guttetur til Pattaya? La meg først fortelle deg historien om Koy

  3. Les også

    Høyre freder sexkjøpsloven ut regjeringsperioden

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    «At prostitusjon handler om et forkvaklet kvinnesyn, forties fullstendig»

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kvinnegruppa Ottar: Staten skal ikke være hallik

  3. POLITIKK
    Publisert:

    Færre selger sex på gaten skyldes ikke sexkjøpsloven

  4. DEBATT
    Publisert:

    Jo, sexarbeid er et yrke | Bjørn-Kristian Svendsrud

  5. POLITIKK
    Publisert:

    - Fjern forbudet mot å kjøpe sex og hallikparagrafen. Tillat bordeller.

  6. NORGE
    Publisert:

    Sexkjøpere trues: - Vi har video av deg i møte med prostituerte