Debatt

La oss snakke om svingdørspasientene | Jørgen Flor

  • Jørgen A. Flor, psykologstudent

Jørgen Flor studerer psykologi. e-mail

Det eksisterer et stort kunnskapshull og tilhørende stigma omkring en gruppe mennesker med sammensatte, alvorlige psykiske helseplager.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi er kommet et stykke på vei med avstigmatisering av angst og depresjon. Mange får i dag effektiv og medisinfri behandling for slike lidelser. Samtidig hører vi lite om de alvorlig syke pasientene med fem ulike diagnoser, ti forskjellige medikamenter og hundrevis av sider med journal. De som veksler mellom selvmordsforsøk og uvirksom behandling – før de til slutt stemples behandlingsresistente.

Lite kunnskap og oppmerksomhet om denne gruppen bidrar til at mange fremdeles holder fast ved paternaliserende tiltak som tvang, reimer og låste dører.

Når alt er prøvd og ingenting virker

I Vestre Viken helseforetak har man utviklet en terapimodell for dem ingen andre får til å hjelpe, kalt basal eksponeringsterapi. Her tenker man at pasientene har utviklet en ekstrem fobi mot egne følelser, som de flykter fra ved hjelp av selvskading, rusmidler eller selvmordsforsøk.

Når helsevesenet svarer med beltelegging, låste dører og tunge medikamenter, blir fobien ofte enda sterkere og pasientens autonomi desto svakere.

Basal eksponeringsterapi innebærer at pasienten eksponerer seg for disse indre fobiene, og erfarer at vonde tanker og følelser ikke er farlige. På tross av hallusinasjoner og alvorlig selvskading får de som er innlagt ansvar for å følge en tett plan med møter og terapisamtaler, og de må selv etablere et daglig arbeidsfokus.

Selv på lukket avdeling kan pasientene bestemme når de kommer og går. Alle har tilgang på vanlig bestikk og skarpe kniver. Det kan høres uforsvarlig ut for dem som er vant med strenge kontrollregimer.

Forskningsdata viser imidlertid betydelig reduksjon i antall tvangsvedtak, halvering av antall pasienter som skader seg selv og at de som skader seg gjør det i vesentlig mindre omfang enn tidligere.

Med stor nedgang i medisinbruk og langt bedre funksjonsnivå er det lovende resultater som snart publiseres, blant annet i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Mer forskning sårt tiltrengt

Psykisk helse får ikke ubegrenset spalteplass i landets medier. Utbredelsen av lidelser som angst (750 000 rammes i løpet av ett år) og depresjon (en halv million) gjør det naturlig at disse får en stor del av kaken. Samtidig står få på barrikadene for de aller sykeste pasientene, og selv roper de sjelden høyt.

Nedbyggingen av institusjonspsykiatrien og fremveksten av gode lavterskeltilbud kan gi et feilaktig inntrykk av at innleggelser i kostbare døgnavdelinger er unngåelig.

Utfordringen er derfor å skape oppmerksomhet om de stedene som driver virksom behandling i tråd med helseminister Bent Høies visjon om mindre tvang og medisiner. Dit har vi ennå langt igjen.

Twitter: @jorgenflor


  • Moderne psykiatri er i krise
  • I ti år var jeg inn og ut av psykiatrien

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Psykologi
  2. Helse

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Ja, man kan bli frisk av schizofreni | Jan Ivar Røssberg og Ole A. Andreassen

  2. DEBATT

    Psykisk helsevern bør ikke reguleres strengere enn somatisk

  3. KOMMENTAR

    Linnéa Myhre: Å være innestengt med sin verste venn – enten det er alkoholen, maten eller seg selv, uten mulighet for å rømme, kan velte alt.

  4. VITEN

    «Lyse utsikter for behandling mot demens»

  5. DEBATT

    Nå kan en app behandle fobier | Aksel Inge Sinding og Michelle Jensen

  6. KRONIKK

    Kronikk: Riktig bruk av medisiner ved psykiske lidelser gir god effekt