Debatt

Kort sagt, torsdag 8. april

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Barn og pandemi. Karikaturtegning i påsken. Dette er dagens kortinnlegg.

  • Debattredaksjonen
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Religionsfrihetens grenser

Dag T. Elgvin skriver i en replikk at det er lov å innskrenke religionsfriheten, som tilsvar til mitt innlegg 23. mars, der jeg påpeker det motsatte.

Elgvin siterer Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 9, pkt. 2, men hopper over innledningen til dette punktet: «Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn ...»

Med andre ord må de begrensningene som skal pålegges noens religionsfrihet, både være lovbestemt, altså forutsigbare, og nødvendige i et demokratisk samfunn. For oss dreier saken seg om (kommunale) myndigheters mulighet til å innskrenke aktivitetene til Islam Net ved å blande seg inn i et eiendomskjøp og et planlagt aktivitetssenter. Ingen av Islam Nets aktiviteter er i strid med gjeldende lover og kan da ikke hindres på lik linje med aktivitetene til andre muslimske og kristne organisasjoner i Norge.

Menneskerettsekspert Tore Lindholm bekrefter også dette. I så fall må også andre trossamfunns virksomheter begrenses da det skal være likhet for loven. Det er derfor i strid med menneskerettighetene å hindre aktivitetene til det kommende aktivitetssenteret som er finansiert av Islam Net da loven skal være lik for alle.

Frida Berget, kommunikasjonsansvarlig i Islam Net


Debatten kan bidra til sykeliggjøring

Barnepsykiater Trond Velken (Aftenposten, 30. mars) er provosert når jeg i overskriften skriver at «Barna mestrer pandemien» (Aftenposten, 25. mars). Vi er kanskje ikke så uenige. Jeg påpeker at mestring ikke betyr at barna unngår store påkjenninger, og at en stor gruppe sårbare barn trenger ekstra oppfølging og tiltak.

Men de sårbare barna er stort sett kjent i de kommunale instansene. Mitt hovedpoeng var at gjennomgangstonen i debattene siden pandemiens start har vært at skolestengningene er uforholdsmessige og gjerne verre enn pandemien selv, at de er årsak til psykisk sykdom og vold, og at hjemmet er en farlig plass.

Jeg refererte til en stor studie som ikke viste slike sammenhenger. Ja, jeg mener «krigsretorikken» i debattene kan ha bidratt til sykeliggjøring. Det erkjenner også Velken når han skriver: «Den monomane sykdomspraten er også skremmende for barn».

Ifølge Norsk pasientregister ble ikke flere barn behandlet i barne- og ungdomspsykiatrien (Bup) i 2020 enn årene før. Undersøkelseskommisjonen (Ukom) publiserte en utredning samme dag mitt innlegg stod på trykk. Den viser en økning i henvisninger til Bup den siste tiden. Men det er vanskelig å vurdere omfanget fordi det opereres med prosentvise endringer uten å ta utgangspunkt i antall barn.

Ukom viser imidlertid at de henviste barna ikke er mer alvorlig syke enn tidligere. Velken viser til stor økning i henvendelser til hjelpetelefoner. Jeg har selv betjent en slik tjeneste noen år og merket alltid sterk økning når en spesiell bekymring ble debattert.

Det betyr ikke nødvendigvis mangel på mestring. Det er verdt å merke seg at langt færre pårørende tok kontakt med Mental helses hjelpetelefon om barns selvmordstanker og handlinger i januar og februar 2021 enn i de samme månedene i 2020, altså før pandemien.

Trond Markestad, barnelege, professor emeritus


Påskekarikaturen såret meg

Jeg, og kanskje flere med meg, ble såret av den store karikaturtegningen i påsken til en kommentar i Aftenposten om påskelamtradisjonen.

Den viser et lam med fane og kors og glorie – et 2000 år gammelt symbol for Kristus som offerlammet. Fanen har påskriften «Opplysningskontoret for kjøtt», og glorien er en tallerken flankert av kniv og gaffel, klare til halshugging og fortæring. Altså henvisninger til kjøtt og slakt som en ironisk innledning til lidelsen på langfredag.

Hvorfor såret? Fordi det minner meg om gutten i sandkassen som sparker i stykker sandtårnet vennen endelig har fått til å stå.

Foto: Marvin Halleraker

Eller mobberen i skolegården som knuffer og erter den brune jenta, den tause gutten og ham med talefeil.

Og det minner meg om forskjellen på mot og feighet. Som da forsvaret av ytringsfriheten i Charlie Hebdo satte karikaturtegneren i kalkulert livsfare. Det er mot.

I Aftenposten er påskesarkasmen helt ufarlig. Ingen represalier forventes av en marginal gruppe av kristne som hver dag baler med eksistensielle valg – mellom tro og tvil.

Da er hensikten tydeligvis bare å fryde seg over sorgen hos de trufne. Og det er feigt.

Thomas Thiis-Evensen, Oslo

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Koronaviruset
  3. Pandemier
  4. Påsken
  5. Religion