Bygging på Ullevål-tomten gir det beste resultatet
Selv om utbygging her vil koste mer og ta noe mer tid: Hvor mye betyr det i de neste 130 års perspektiv, hvis bygging på Ullevål-tomten gir det beste resultatet for fremtiden?
Vi er en gruppe leger med bakgrunn fra ulike fagområder og med arbeidserfaring fra hele Norge. Vi har med interesse fulgt saken om sykehusutbygging i Oslo, særlig under den pågående pandemien, og lest en del av saksdokumentasjonen.
Gruppen har ikke forutsetninger for å forstå alle arkitektoniske og økonomiske vurderinger som ligger til grunn for planene. Våre tanker springer ut fra et langt liv innen helsevesenet.
Forutsetningene er endret
Beslutningen om å bygge et samlet og komplett regionsykehus, inkludert lokalsykehusfunksjon på Gaustad og et lokalsykehus på Aker, ble fattet i 2016. All sykehusvirksomhet på Ullevål skal flyttes. Tomten planlegges solgt.
Vi ser behovet for å samle likeartet medisinsk aktivitet. At det skal være «én inngang» til et samlet og komplett regionsykehus, og at lokalsykehustilbudet i Oslo bygges ut. Oslo universitetssykehus har mye gammel bygningsmasse som bidrar til å gjøre driften ineffektiv.
Den siste tiden er det imidlertid kommet frem forhold som gjør at vi mener at forutsetningene for å plassere det store sykehuset på Gaustad, er endret.
Arealet på Gaustad er mindre enn det som lå til grunn for de opprinnelige planene. Plan- og bygningsetaten og Riksantikvaren påpekte at bygningene blir for høye, og at utbyggingen vil komme i konflikt med det fredede Gaustad sykehus og med naturområder.
Sykehusprosjektet på Gaustad er nå under omarbeidelse. Det er fordi Plan- og bygningsetaten i juni 2020 ikke kunne anbefale Helse sør-østs siste forslag til reguleringsplan. De økonomiske forutsetningene for utbygging er derfor endret.
Statistisk sentralbyrå har beregnet en betydelig økning i folketallet i Oslo de neste 20 årene. Også antallet eldre vil øke. Erfaringer fra utbygging av blant annet Sykehuset Østfold Kalnes viser at det er viktig å bygge stort nok.
All erfaring fra bygging av store sykehus i Norge viser at det også er behov for areal til fremtidig utbygging. Det er for å kunne øke kapasiteten og å kunne møte den medisinske utviklingen. Det virker derfor uhensiktsmessig å velge tomten på Gaustad, som ikke har mulighet for utvidelse.
Smittevern i fortettet sykehus
Vi har også gjort oss tanker om smittevern i et fortettet sykehus på Gaustad. Det er nødvendig å vurdere hvilke bygningsmessige løsninger som egner seg best ved en eventuell ny pandemi.
Sykdommer som poliomyelitt og tuberkulose er nå sjeldne takket være forbedrede levekår og vaksiner. Men de kan igjen øke i omfang på grunn av reisevirksomhet, migrasjon og vaksineskepsis. Nye sykdommer kommer til (ebola, covid-19). Antibiotikaresistente bakterier er en reell trussel (MRSA, ESBL).
Ullevål ble bygget som et epidemisykehus med spredte bygninger. Dette ble gjort på bakgrunn av det man den gang trodde eller visste om smitte. At bygningene ligger spredt, gjør at flere av dem kan utvides i høyde og grunnflate uten at driften stanses i de øvrige.
Arkitekter hevder at Ullevål-tomten også har potensial til utbygging mellom eksisterende bygninger. Tomten er betydelig større enn den på Gaustad og vil kunne dekke behovet for kapasitet og fleksibilitet.
Den er i tillegg regulert for sykehusformål. Det kreves ingen egen reguleringsprosess, slik tilfellet er for Gaustad. På Ullevål-tomten er det enkelt å legge til rette for adkomst fra flere kanter. Gaustad-tomten har bare én innkjørsel, og det synes vanskelig å lage flere.
Andreas Slettholm kommenterer: Kampen om Ullevål sykehus er ikke over. I Arbeiderpartiet har den knapt begynt.
Klimaeffekter?
Er det gjort noen vurdering av de ulike alternativenes klimaeffekter? Hvor mye skal rives, og hvor mye av materialene kan gjenbrukes? Hvor mye skal bygges nytt, og hva kan rehabiliteres? Sintef-rapporten «Grønt er ikke bare en farge» fra desember 2020 sier at «rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygg vil være et avgjørende bidrag til en bærekraftig fremtid».
De økonomiske vurderinger fra Helse sør-øst forutsetter økt aktivitet og derved inntjening, samt innsparing av bemanning ved samlokalisering. Slike beregninger kan være vanskelige og derfor usikre. En reduksjon av antall vaktlag kan tenkes ved sammenslåing, men pasientantallet skal være det samme eller øke. Det er vanskelig å se for seg at dette kan skje uten at størrelsen på det enkelte vaktlag øker.
Beste resultat for fremtiden
I 2019 kom Helse sør-øst med en rapport om Ullevål-alternativet. Konklusjonen var at det er fullt mulig å bygge et godt og funksjonelt sykehus på Ullevål, men at dette vil bli ca. 12,8 milliarder kroner dyrere og ta ca. syv år mer dersom det skal ivareta de samme pasientgruppene og fagmiljøene som forutsatt på Gaustad. Andre hevder at det er usikkert hvorvidt det er en prisforskjell mellom de to alternativene.
Salget av Ullevål-tomten skal være et viktig bidrag til finansiering av utbyggingsprosjektet. Dilemmaet er: Hvis tomten på Gaustad så viser seg å være for liten, hvordan kan man finne en annen tomt som er like egnet? Og hva vil dette koste?
Ullevål sykehus har eksistert siden 1887. Selv om utbygging her vil koste mer og ta noe mer tid: Hvor mye betyr det i de neste 130 års perspektiv, hvis bygging på Ullevål-tomten gir det beste resultatet for fremtiden?
De følgende har signert innlegget:
Lillian Nordbø Berge
Grete Bjørang
Inger Marie Skeibrok Dahl
Vibeke Engh
Randi Aarøy Lundgren
Turid Mannsåker
Eli Nordal
Borghild Barth-Heyerdahl Roald
Anne Wyller Shetelig
Tone Skarpaas
