Debatt

Rusdebatten er emosjonell. Men det må vi tåle.

  • Liv Jessen
    Tidligere leder ved Pro Sentret
  • Anna-Sabina Soggiu
    Phd-student i psykisk helse og rus, Universitetet i Sørøst-Norge
Liv Jessen er tidligere leder ved Pro Sentret. Anna-Sabina Soggiu er phd-student i psykisk helse og rus ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Når en massiv bevegelse nå krever å bli hørt, bør det applauderes som en demokratisk seier.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Motstanderne av rusreformen hevder at tonen i debatten har hardnet. Sånn blir det kanskje når debatter dreier seg om menneskerettigheter. Det er uansett hardest for undertrykte grupper som nå kjemper for plassen ved bordet.

Vi har jobbet med undertrykkede grupper lenge, med mandat om å styrke folk til å heve stemmen selv. De gangene de ikke har kunnet, har det vært vår plikt å bære frem budskapet deres.

Det kan minne mer om veldedighet enn myndiggjøring, men er nødvendig. Folk har vært så stigmatisert at det er urimelig å kreve at de gjør det selv.

Fra underdog til meningsbærer

Det er med stor respekt vi nå observerer bevegelsen av brukere.

De aksjonerer, forteller historiene sine og debatterer i kronikker og TV-debatter der de kjemper for rettighetene sine.

Lenge er rusbrukere blitt redusert til de utslåtte som må be om forståelse fra «oss andre». De få som har tatt til orde for en mer liberal ruspolitikk, er blitt avskrevet som ute etter å få ruse seg i fred.

  • Usikker på hva rusreformen går ut på? Her kan du lese mer

Det politiske landskapet har beveget seg. Nå står vi foran regjeringens forslag om avkriminalisering. Den tidligere underdogen ble nå den meningsbærende, med en massiv utredning i baklommen som dokumenterer budskapet: Straff skader, straff stigmatiserer og straff har ikke avskrekkende effekt på rusbruk!

Emosjonell debatt

Politi, avholdsbevegelsen og politikere har tatt mye plass i debatten.

Brukerorganisasjonene har stått i kampen i årevis med en utholdenhet vi beundrer. De har allikevel vært i mindretall. Når en massiv bevegelse nå krever å bli hørt, bør det applauderes som en demokratisk seier.

Debatten er emosjonell. Men tåler vi den ikke, avskriver vi hvordan stigma og straff oppleves. Det er problematisk om de øvre klasser krever innestemme fra dem reformen dreier seg om. Det at stemmene nå er høyere og kommer bærende med et tungt kunnskapsgrunnlag, som slår beina under tidligere trosbekjennelser, kan ikke avskrives.

Tiden er overmoden for at samfunnet lytter – og tar nye veivalg for en ruspolitikk der vi slutter å straffe og holde folk nede.

Les også

  1. Rusreformen fortjener en bedre debatt

  2. En rusreform med økt risiko for ungdommen

  3. Klarer politiet å skille mellom dem som har rusproblemer, og dem som ikke har det? Jeg tror ikke det.

Les mer om

  1. Narkotikapolitikk
  2. Rusbehandling