Debatt

Derfor tar Listhaug og Amundsen feil om barn og straff

  • Knut Ditlev-Simonsen
    Advokat
  • Elisabeth Myhre
    Advokat
Ungdomsenheten ved Eidsvoll fengsel er for lovbrytere mellom 15-18 år. Den skal ivareta barnas og ungdommenes særskilte behov.

At fremtredende politikere devaluerer en samfunnsviktig rolle er ikke en rettsstat verdig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Brutale voldtektsmenn gjemmer seg bak alderen for å unnslippe straff», skrev Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen i en kronikk i Aftenposten. Skal barn fengsles? spurte vi i et motinnlegg. Ja, noen ganger må «barn» i fengsel, svarte Frp-politikerne.

Utgangspunktet for debatten er en dom i Oslo tingrett hvor seks unge menn på Oslos østkant ble dømt for å ha gruppevoldtatt en 15 år gammel jente.

Ja, unntaksvis må juridiske barn fengsles. Men vi kan ikke slutte oss til begrunnelsen Listhaug og Amundsen gir. Justispolitikk bør være preget av opplysning og kunnskap, ikke av retorikk egnet til å skape frykt og fordømmelse.

Straffer ikke for å hevne

Loven er klar: Fengselsstraff til mindreårige er «siste utvei», og det skal være «særlig påkrevd». Når dette er et krav, er det misforstått å påstå at domfelte blir beskyttet. Å følge gjeldende rett i følelsesladede saker er rettssikkerhet i praksis.

Listhaug og Amundsen fremhever tre hensyn for reaksjonen: «respekt for offer, allmennpreventive hensyn og samfunnsvern». Men er disse en del av straffens begrunnelse generelt? Og for å straffe mindreårige spesielt?

Justispolitikk bør ikke være preget av retorikk egnet til å skape frykt og fordømmelse, mener advokatene Elisabeth Myhre og Knut Ditlev-Simonsen.

Vi er enig i at strafferettspleien skal ivareta respekt til offeret. Samtidig er hovedbegrunnelsen for å straffe i Norge kriminalitetsforebygging, ikke hensynet til hevn og gjengjeldelse.

Unge lovbrytere har sårbare sinn

Ifølge Høyesterett handler ikke mindreårige: « ... ut fra de rasjonelle overveielser hensynet til allmennprevensjonen forutsetter». Altså mindreårige reflekterer ikke og handler etter risiko for straff. Derfor treffer den allmennpreventive begrunnelsen dårlig.

Listhaug og Amundsen tilbyr en straffebegrunnelse som ikke vil påvirke kriminalitetsomfanget i samfunnet.

Trusselen om fengsel er sterkt incitament til adferdsendring

Samfunnsvernet er relevant. Og nettopp derfor vurderes dette i den enkelte sak. Og med all respekt: Dommerne som fulgte saken, er best rustet til å foreta denne konkrete vurderingen.

Når mindreårige straffes, flyttes vektskålen fra allmenn til individualpreventiv begrunnelse. Ifølge Høyesterett har de « ... individualpreventive hensyn ... en særlig tyngde. I denne alderen er sinnet ytterst sårbart og lite egnet til å motstå uheldige virkninger av fengselsstraffen». Dette nevner ikke Listhaug og Amundsen.

Trussel om fengsel virker

Undersøkelser viser at samfunnsstraff gir lavere risiko for tilbakefall enn fengselsstraff.

Og samfunnsstraff er mer enn søppelplukking. Den fastsettes individuelt, og straffen kan for eksempel inneholde samfunnsnyttig arbeid, relevante endringstiltak, samtaler og behandling. Kravene er strenge.

I saken som startet debatten, ble de tre hovedmennene gitt lovens strengeste samfunnsstraff. Dersom de bryter vilkårene eller begår ny kriminalitet de neste to år og seks månedene, avbrytes samfunnsstraffen. Da må de sone tre år og seks måneder i fengsel. Trusselen om fengsel stimulerer sterkt til adferdsendring.

Ikke la følelsene styre

Denne straffen hadde individualpreventiv begrunnelse. Noen synes det er vanskelig å godta. Men husk at det er nettopp når saker utfordrer oss emosjonelt, at det er viktig å ivareta rettssikkerhetsgarantiene.

Å ivareta rettssikkerhetsgarantiene er forsvarerens kanskje viktigste oppgave. At fremtredende politikere devaluerer en samfunnsviktig rolle er en rettsstat uverdig. Det fordrer et utfyllende svar, men på grunn av plasshensyn må det bli senere.

PS! Lovens utgangspunkt er at retten skal være lukket i saker med mindreårige. I denne konkrete saken var aktor, bistandsadvokat og forsvarere enige om at lovens ordning skulle følges. Ingen «jobbet hardt» for å holde saken unna offentligheten.

Advokat Ditlev-Simonsen var én av flere forsvarere i den aktuelle straffesaken for Oslo tingrett. Advokat Myhre jobber ved samme kontor.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Aftenposten mener: Kapasiteten for unge i kriminalomsorgen må opp

  2. Jeg er en fortvilet far til en voldtatt datter

Les mer om

  1. Ungdomskriminalitet
  2. Voldtekt
  3. Straffeloven