Debatt

Kort sagt, mandag 9. november

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Vindkraft. Vask av munnbind. Sykehusarkitektur. Idrettsanlegg i Oslo. Stovner politistasjon. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ansvarsfraskrivelse fra Rotevatn

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) svarer Naturvernforbundet at ønsket om mer makt til miljømyndighetene i vindkraftsaker blir innfridd i den nye stortingsmeldingen. Vi er glade for de fine ordene i meldingen om at natur skal vektlegges sterkere, men vi er ikke enige i at problemene nå blir løst. Vi trenger mer konkrete tiltak på bordet.

Ett av tiltakene vi foreslår, er at miljømyndighetene må gi en inngrepstillatelse. Dette gjøres allerede i forurensningssaker: Ved gruvedrift må utbygger søke om en utslippstillatelse fra Miljødirektoratet før de kan søke om konsesjon fra Næringsdepartementet. Slik bør det også være i vindkraftsaker. Et inngrep i naturen bør betraktes som ødeleggelse på lik linje med forurensning, og behandles deretter. En inngrepstillatelse strider ikke imot prinsippet om at miljømyndighetene skal være sektorovergripende. Å gi dem ansvaret for utredningsprogram er også forenelig med dette.

Pr. dags dato er miljømyndighetene «involvert» i vindkraftsaker, men de har liten mulighet til å sette ned foten for å beskytte naturen. Vi håper at stortingspolitikerne nå legger dette ansvaret der det hører hjemme.

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet og Hanna Nyborg Støstad, fagrådgiver i Naturvernforbundet


Vasketid for munnbind

Vi vil takke Jan Tore H. Gunnarsen, Norske vaskeriers kvalitetstilsyn for viktig påminnelse om at tid er viktig for klesvask. Hans innlegg styrker vårt hovedargument: Når befolkningen pålegges bruk av munnbind, bør det følges av godt begrunnede råd om vask.

Gunnarsen kritiserer at vi ikke tok med tid som faktor da vi oppsummerte hva som sammen har betydning for vaskeresultatet. Vi skrev at det er vann, kjemikalier, mekanisk bearbeiding og temperatur som virker sammen. Vi vil da minne om at dette var en kritikk av Hanne-Merete Eriksen-Volle ved FHI. Hun har uttalt at «med håndvask fjernes viruset og bakterier mekanisk, mens i klesvask er det temperaturen».

Dersom Gunnarsen og Eriksen-Volla har rett, er rådene som gis, enda verre. Dette fordi vaskemaskinene jo nettopp ikke vasker 60 grader på «60-graders programmet». Som Gunnarsen skriver, vasker programmet i praksis på nærmere 40 grader. Dette betyr at programmet er uegnet til å vaske korona ut av munnbind. Da bør jo FHI snarest rydde opp!

Vi har skrevet boken Lettstelt – rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. Den er blant annet basert nettopp på rapporten Gunnarsen henviser til. Etter det har vi brukt mye tid på å avlive myter. Folk tror at temperatur alene er det eneste viktige. De mangler forståelse for betydningen av både vann og tid. Mange forbrukere velger bort de lange, energisparende programmene til fordel for kortprogrammer fordi de tror de tar mindre energi.

Det illustrerer at i arbeid med forbedringer av vaskevaner trengs kunnskap både om maskiner, vaskemidler og forbrukers vaner og ideer om renhet. I tillegg selvsagt også hvordan alt dette påvirker hygiene. Vi venter fortsatt i spenning på at myndighetene gir gode, klare og godt begrunnede råd med flere alternativer egnet for å redusere smitte, søppel og usikkerhet.

Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Oslo Met og Tone Skårdal Tobiasson, journalist, redaktør og forfatter


Sykehusarkitektur og smittevern

Kommunikasjonsdirektør Børge Einrem ved Oslo universitetssykehus skriver om smittevern i nye sykehusbygg 29. oktober. Einrem nevner en rekke tiltak som har betydning for smittevern, men byggenes utforming og areal er ikke blant dem.

Dette faller på sin egen urimelighet. Arkitektonisk utforming og mulighet til å holde avstand er av stor betydning i sykehus som ellers i samfunnet. I epidemienes tid ble sykehusanleggene anlagt med selvstendige paviljonger for å bryte smittekjeden. Utbruddet på Ullevåls øyeavdeling i mars ble begrenset til ett enkeltstående bygg som ligger isolert fra øvrig bygningsmasse. Og assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad advarte allerede i mars mot å bygge sykehus «med svært høye tårn». Han er som kjent blant landets ledende smitteverneksperter.

Nakstad er ikke alene om å reise denne debatten. Pandemiens konsekvenser for fremtidig sykehusarkitektur diskuteres nå i mange fora. Kunnskapen ligger bare et Google-søk unna. Når vi skal vurdere sykehus i Oslo for de neste femti årene, må vi finne frem til byggløsninger som er best mulig egnet i en fremtid med flere pandemier. Da vil vi raskt se at den trange tomten på Gaustad er uegnet.

Christian Grimsgaard, lege og tillitsvalgt for Akademikerne i Helse Sør-Øst


Fem milliarder til idrettsanlegg

Oslo trenger flere idrettsanlegg. Barn og unge står i kø for å få drive idrett. Det er en enorm oppgave å bygge nok anlegg i en by som har nedprioritert idretten i så mange år.

Lyn og Skeid har den siste uken kommet med ønsker om flere baner. Det er ikke overraskende. Men det er en historie her som er verdt å fortelle. I 2015 vant Arbeiderpartiet valget i en by som hadde landets suverent dårligste anleggsdekning, men likevel knapt bygde nye anlegg. Vi har snudd opp ned på det. Vi investerer nå tre ganger så mye i nye idrettsanlegg som man gjorde før vi tok over ledelsen av byen.

Siden 2015 har Oslo oppført eller rehabilitert et titall kunstgressbaner, åpnet en rekke idrettshaller, snart to ishaller, skianlegg, basishall for turn og satt spaden i jorden for nye svømmehaller. De neste fire årene snakker vi om investeringer på over fem milliarder kroner. I tillegg bruker vi nå 60 millioner hvert år på å rehabilitere anlegg. Før brukte vi null. Kommunen bruker nå 300 millioner mer hvert år på drift og vedlikehold. I stedet for å la anleggene våre forfalle, ruster vi dem nå opp.

Andreas Halse, bystyrerepresentant, Oslo AP

Nei, pynt er ikke viktigere enn aktivitet

Joakim Wang i RulleJordal rulleklubb spør om pynt er viktigere enn aktivitet på Jordal. Svaret er nei. Byrådet har satt av 20 millioner kroner til flere forprosjekter neste år. Utvikling av skateanlegget på Jordal står høyt på listen. Rulleklubben har et viktig tilbud til barn og unge, og jeg er helt enig, dagens skateanlegg er i altfor dårlig stand.

Joakim Wang og andre på Jordal er sanne ildsjeler. De brenner for ungene i byen vår, og de brenner for ungene på Jordal. De vet at om vi ikke har gode idrettstilbud i byen vår, idrettstilbud som treffer flere barn, så vil barn og unge havne i negative miljøer. Jeg brenner for det samme.

Jeg har lyst til å hylle rulleklubben for å pushe og planlegge nytt betonganlegg på Jordal. Dette kommer til å være til hjelp for oss når vi skal planlegge videre.

Klubbhus og undervarme er også viktige prosjekter. Begge er dyrere enn antatt. Dette er derfor ting jeg må se nærmere på. Byrådet gjør et stort løft for idretten i Oslo, men behovet er veldig stort, og vi må vite at vi bruker pengene så godt vi kan.

Omar Samy Gamal, idrettsbyråd (SV)


Vi er imot nedlegging av Stovner politistasjon

Oslo politidistrikt og Politidirektoratet ønsker å slå sammen Manglerud og Stovner politistasjoner til én hovedpolitistasjon. Det forventes at en samlokalisering vil gi en styrket tilstedeværelse og mer effektiv ressursbruk.
Det man sparer på å effektivisere på denne måten, vil fort gå tapt i form av økte problemer og kriminalitet i lokalsamfunnet!

Den såkalte nærpolitireformen gjør at politiet mister nødvendig nærhet til samfunnet. Vi ser helst en politistasjon i hver bydel.

Forebygging er den viktigste oppgaven til nærpolitiet. Skal man forebygge, må man kjenne lokalmiljøet. Politi med lokalkunnskap gjør samfunnet tryggere!
Stovnerpolitiet følger opp ungdommer som er på vei i feil retning, og kan korrigere feil adferd. Mange kunne gått til grunne uten hjelp fra lokalpolitiet.
Det har vært uheldige episoder i øvre Groruddalen selv om vi har hatt politistasjon. Vi føler likevel en trygghet ved å ha politistasjonen her og har vanskelig for å tro at nedleggingen gir en styrket tilstedeværelse og effektiv ressursbruk. Det gir heller Stovner en økt utrygghet.

Vi protesterer mot nedleggingen av politistasjonen vår og ber Stortinget å stemme for forslaget fra SV om sikring av lokalt tilstedeværende politi i Oslo.

Aina Evensen, på vegne av Stovner vel, Høybråten vel, Rommen vel og Vestli vel

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Vindkraft
  3. Munnbind
  4. Smittevern
  5. Idrett
  6. Oslo

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 13. november