Er tegninger verre enn terror?
Muslimer er svært selektive i hva de lar seg opprøre av.
Min lørdagskommentar om råten i islams hus (21. november) får gjennomgå i to leserinnlegg 25. november. Det er som vanlig islamkritikken, og ikke islam, som skal kritiseres. Trond Ali Lindstad mener jeg «kommer galt av sted» fordi jeg ikke nevner Koranen, «den eneste legitime referanse for islam».
Nei, og det er bevisst. For i Koranen finner vi tanker som fremmer både kjærlighet og vold. Dermed kan partene i islamdebatten slå hverandre i hodet med sitater, og vi er like langt.
Ellers kan man alltid stole på at kristne lærde i Norge (bortsett fra kjetteren Einar Gelius) forsvarer islam. «Norske muslimer er som nordmenn flest; de favner om demokrati, menneskerettigheter og likestilling,» hevder Hege Cathrine Finsholt, førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet. Basert på undersøkelsen i Bushra Ishaqs bok, som lider av visse metodiske svakheter, for å si det forsiktig.
Greier ikke gjengi hva jeg skriver
Finholt klager på mitt kunnskapsnivå. Selv har hun PhD i filosofi fra Boston University, men greier ikke gjengi hva jeg skriver: «Rolness' antydning om at muslimer ikke tar til orde mot et islam som «legitimerer voldtekt av sexslaver, henging av homofile eller lynsjing av «gudsbespottere», er usann og problematisk: Den bidrar til å gi næring til islamofobi.»
Nei, det jeg skrev, var at tolerant innstilte muslimer må si tydelig at fundamentalismen «er en uendelig større krenkelse mot muslimer og mot Profeten enn all verdens Muhammed-tegninger og høyrepopulistisk retorikk».
Det har ingen talsperson for islam i Norge sagt. Og de som tar avstand fra islamsk ekstremisme, som Linda Noor og Mohammad Usman Rana, avviser også at islam trenger reformasjon.
Bør snakke mindre om islamofobi
Her er det sørgelige faktum: Rushdies roman, Westergaards tegning og Sians brosjyrer har utløst langt sterkere protester blant norske muslimer enn volden til IS (som rekrutterte over 100 personer med norsk tilknytning). Muslimer er svært selektive i hva de lar seg opprøre av.
Vil de bedre ryktet til religionen sin, bør de snakke mindre om islamofobi og mer om hvorfor det er så lett å begå grusomheter i navnet til den samme guden som de selv tilber.
