Debatt

Farlig overvåking?

  • Andreas Winsnes
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Datalagring. Kritikere av datalagringsdirektivet bør skille mellom overvåking av moderne teknologier som i prinsippet er unødvendige og andre livsområder hvor det er langt mer viktig at overvåking ikke forekommer.

Å overvåke teknologier som folk egentlig kan klare seg uten, er mindre skadelig enn for eksempel romavlytting og kameraer i offentlige rom. Internett og mobiltelefoner er høyteknologi som vi klarte oss fint uten for bare 15 år siden. Hvis du er redd for å bli overvåket på Internett, så slutt å bruke denne teknologien. Det er mulig å trykke på av-knappen, og dermed unngå overvåking. Personvernet vil ikke lenger være truet.

Hvis vi ikke kan leve meningsfulle liv uten mobiltelefoner og Internett, har vi et mer grunnleggende problem enn dagens overvåking. Folk som ikke bruker slike tjenester unngår problemet, på samme måte som at man unngår kontroll på flyplasser hvis en ikke tar fly. I prinsippet er ikke «hele samfunnet under mistanke», slik det ofte hevdes.

Tap av privatliv.

Advokat Jon Wessel-Aas hevder at direktivet strider mot retten til privat kommunikasjon slik det står i Den europeiske menneskerettskonvensjon. Her kreves det at inngrep fra statens side må være nødvendig og proporsjonalt med tap av privatliv.

Men privatlivet er fortsatt vernet dersom moderne teknologi ikke anvendes. Derfor blir det i prinsippet misvisende å sette folks privatliv opp mot datalagringsdirektivet. Det er bruk av teknologiske tjenester som må sammenlignes med verdien av å bekjempe kriminalitet ved hjelp av direktivet.

Hvor verdifulle er slike tjenester? Jon Niklas Rønning kritiserer Facebook-generasjonen. Birgitte Gretland skriver i Aftenposten 19. november om nettslaver og meningsmani. Mobiltelefoner kan muligens skade hjernen, og en 15-åring har brutt seg inn i 51000 PC-er. Hacking tar 10 sekunder. I Dagbladet 24. november står dette om Google: «Store deler av ditt digitale liv ligger lagret hos verdens mektigste teknologiselskap.» Det er også mange positive sider, men i dagens gjennomsiktige samfunn, med hackere og identitetstyver, kan man hevde at kommunikasjonsteknologier i mindre grad utgjør den private sfære, at de i praksis nærmest er en del av det offentlige rom. Litt som en privat samtale gjennom megafon. Alt i alt er det ikke sikkert at menneskerettskonvensjonen er avgjørende. Relativt åpne teknologier må brukes med vett, og i stor grad på eget ansvar. Uansett er datalagringsdirektivet neppe hovedproblemet.

Les mer om

  1. Debatt