Debatt

Kulturministeren glemte kunstnerøkonomien

  • Sigmund Løvåsen og Helene Uri, leder og nestleder i Den norske Forfatterforeningen, Eivind Hofstad Evjemo, Herbjørg Wassmo og Ruth Lillegraven, forfattere

Forfatterne Sigmund Løvåsen, Helene Uri, Ruth Lillegraven, Herbjørg Wassmo og Eivind Hofstad Evjemo støtter kulturministerens ønske om internasjonal satsning, men nærings- og utenlandssatsing kan ikke gå på bekostning av utviklingen av og arbeidet med ny litteratur. De ber Stortinget om ikke å la bokmessen i Frankfurt 2019 bli stående nærmest som en avrunding av tidligere litteratursatsing, slik budsjettforslaget antyder.

Alle kan ikke regne med økning på «sine» poster år etter år, men det er urovekkende at Regjeringen går for å svekke kunstnernes kår.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I sitt første forslag til kulturbudsjett så Linda Hofstad Helleland bort fra store deler av kunstnerøkonomiutredningen hennes partifelle Thorhild Widvey bestilte. Utredningen viste nedgang i kunstnernes inntekter, og den listet opp en rekke anbefalte tiltak for forbedring. Disse har i liten grad blitt fulgt opp. Helleland prioriterer i sitt budsjettforslag det som kalles kulturell og kreativ næring.

Vi er helt på linje med ministeren når hun ønsker at vi som kunstnere skal tjene mer på det vi skaper.

Men vi er sterkt kritiske til at Regjeringen samtidig med at den satser på næringsutvikling, trapper ned den innsatsen som skal gå til utvikling av kunsten som kan danne utgangspunkt for næringsvirksomhet.

Kulturminsiter Linda Hofstad Helleland Pedersen, Terje / NTB scanpix

Bygging av forfatterskap

Tre år før Norge skal være hovedland under bokmessen i Frankfurt, foreslår Regjeringen å trappe ned utviklingen av norsk samtidslitteratur. Grunnen til at vi får dette utstillingsvinduet i 2019 og at norsk litteratur allerede har en sterk posisjon utenfor Norges grenser, er at det over flere tiår er blitt satset målrettet på bygging og utvikling av mange ulike forfatterskap.

Alle kan ikke regne med økning på «sine» poster år etter år, men det er urovekkende at regjeringen går for å svekke kunstnernes kår.

Et samlet kunstner-Norge har de siste åra gjennom Kunstnernettverket jobbet for en lønnsreform for kunstnerstipendene. Stipend er et svært godt og velprøvd virkemiddel for å gi forfattere økonomisk rom til å utvikle sine forfatterskap. Men størrelsen på stipendene har gjennom årene blitt oppjustert med det som fremstår som tilfeldige påslag. Det har ført til at størrelsen på stipendene har sakket akterut sammenlignet med lønnsnivået ellers i samfunnet.

Reduserte arbeidsstipend

Gjennom fjorhøstens budsjettforhandlinger sørget Venstre og KrF. for første trinn i en treårig lønnsreform for kunstnerstipendene. Det ga et inntektsløft for mange kunstnere. Fra kunstnerhold er målsettingen med reformen å bringe et arbeidsstipend opp på halvparten av en gjennomsnittlig norsk årslønn. Det er et stykke igjen.

Regjeringen sørger for realnedgang sammenlignet med fjoråret: Den legger på 1,15 prosent, noe som ikke engang dekker opp for forventet pris- og lønnsvekst.

Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur er en annen bærebjelke i det norske, litterære systemet. De er med på å opprettholde forlagenes utgivelsesbredde, de sikrer et stort antall forfattere høyere inntekter og bidrar til oppdaterte boksamlinger i bibliotekene. Ordningene er gode, men kan stadig videreutvikles. Regjeringen foreslår et minimalt påslag i Kulturfondets litteraturbudsjett, så lite at det i realiteten er en nedgang. Nedgangen vil blant annet kunne sette en stopper for videreutvikling av innkjøp av e-bøker, slik Kulturrådet foreslår i et vedtak fra september.

Vil leve av det de skaper

I fjor sørget Venstre i budsjettforhandlingene for et løft i forfatternes inntekter gjennom å styrke innkjøpsordningene. Å øke forfatternes vederlag fra innkjøpsordningene er et av de mest presise og effektive virkemidlene for å bedre forfatternes økonomi. Hellelands budsjettforslag sender signal om nedgang.
Helleland har presentert sine kulturnæringssatsinger. Vi er mange som sammen med henne vil arbeide for at flere kunstnere skal kunne leve av det de skaper. Som fagforening har Forfatterforeningen lang erfaring med dette. Vi vil fortsette arbeidet med å gi forfatterne større del av inntektene fra bokmarkedet, vi vil arbeide for bedre distribusjon og formidling av alle typer bøker gjennom nye og gamle kanaler. Men vi vet at noe av det viktigste for å oppnå kunstnerisk og/eller kommersiell suksess, er breddesatsing og langsiktig satsing på bygging av forfatterskap.

Mange nok forfattere må få tid og økonomisk frihet til å utvikle seg som forfattere. Til det trenger vi drahjelp fra politikerne gjennom bevilgninger til gode litteraturpolitiske virkemidler.

Internasjonal satsing

Helleland er opptatt av internasjonal satsing og har ivret for at Norge skal bli hovedland under bokmessen i Frankfurt i 2019. Forfatterne støtter dette, men nærings- og utenlandssatsing kan ikke gå på bekostning av utviklingen av og arbeidet med ny litteratur. Vi ber Stortinget om ikke å la bokmessen i Frankfurt 2019 bli stående nærmest som en avrunding av tidligere litteratursatsing, slik budsjettforslaget antyder. Den bør heller markere fortsatt og fornyet innsats for litteraturen og for dem som skriver og gjør det mulig å presentere en bred, norsk litteratur for resten av verden.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Innkjøpsordning
  2. Litteratur
  3. Linda Hofstad Helleland
  4. Virkelighetslitteratur

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Budsjettforslag svekker kunstnerøkonomi | Sigmund Løvåsen

  2. DEBATT

    Historisk løft for kreativ næring | Linda Hofstad Helleland

  3. KULTUR

    Satser 30 nye millioner på å få nordmenn til å lese

  4. DEBATT

    Når Jan Kjærstad kritiserer Norges satsing i Frankfurt 2019, bommer han fullstendig

  5. KULTUR

    Forfatterkollegaer slår tilbake mot «surmaget» kritikk fra Jan Kjærstad

  6. DEBATT

    Kunstfaglig vurdering og stipendtildeling