Debatt

Må psykisk utviklingshemmede barn bo hjemme? | Sylvi Albrektsen Strøm

  • Sylvi Albrektsen Strøm, mor

Vårt hjem måtte blitt omgjort til institusjon hvis vi skulle hatt vår autistiske gutt med psykisk utviklingshemming boende hjemme i stedet for i barnebolig. Foto: Gorm Kallestad, Gorm / NTB Scanpix

Vår autistiske sønn trives godt og er blitt mye roligere i barnebolig, sannsynligvis nettopp på grunn av institusjonslivet som gir ham de stramme rutinene han må ha.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Artikkelen om Siri Grundnes Brodahl og hennes psykisk utviklingshemmede søster i A-magasinet 10. februar er et viktig bidrag i en tabubelagt debatt. Som mor til en gutt med autisme og psykisk utviklingshemning forstår jeg godt problemet til Grundnes Brodahl og andre søsken av barn med slike diagnoser.

Sylvi Albrektsen Strøm, mor til autistisk gutt Foto: Privat

Jeg vet også mye om hvordan det er å være mor og far i en slik situasjon. Det er ofte så vanskelig og slitsomt at det ikke er til å mestre.

Assistenter døgnet rundt hjemme?

Gjennom tidligere debatt på området har Ann Kristin Krokan, politisk leder i ULOBA Norge, uttalt seg om å fremme bruken av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som et alternativ til andre kommunale tjenester og institusjoner.

Dette kan fungere bra for noen. Men ikke alle familier hverken kan eller ønsker å ha assistenter rundt seg hjemme. Vårt behov ville vært fireogtyve timer i døgnet. Det blir ofte svært mange å forholde seg til, mennesker som må leve tett på hele familien. Hva med familiens privatliv?

Et hjem omgjort til institusjon

Vårt hjem måtte blitt omgjort til en institusjon. Et sted uten «farlige» eiendeler og med oversiktlige og sterile rom.

Vår sønn trenger mye ro og påvirkes fort av andre barns lek og tilstedeværelse, noe som kan føre til alvorlige frustrasjonsutbrudd. Ingen av oss ville levd godt med dette i lengden.

I boken Et fang til Samuel fra 2016 beskriver jeg hvordan livet med et autistisk barn kan fortone seg. Et liv som tvang oss til å velge barnebolig. For oss foreldre og to eldre søsken var dette helt nødvendig.

Vi kjenner oss ikke igjen

Krokan har i et innlegg i Aftenposten beskrevet en institusjonshverdag vi ikke kan kjenne igjen. Hun snakker om dusj en gang i uken (eller halvåret!), spising bare når de har oppført seg greit, dobesøk ikke for ofte osv. Hva slags institusjon snakker hun om? Vi kjenner oss ikke igjen.

Les også

Fra en grøft til en annen i debatten om funksjonshemmede

Vår sønn har bodd i tre ulike institusjoner. Alle har fungert relativt godt. Han har fått en-til-en-oppfølging slik han trenger, og han har gode mennesker rundt seg hele døgnet.

Personalet får opplæring på hver enkelt bruker og har faste regler og rutiner å forholde seg til. Vår sønn, som nå er nitten år gammel, har fine aktiviteter hver dag både innendørs og ute.

Vi har vært svært heldige

Han har sin egen lille leilighet der han får ro og hvile, eller han kan oppholde seg i fellesrom med andre. Han trives godt og er blitt mye roligere, sannsynligvis nettopp på grunn av institusjonslivet som gir ham de stramme rutinene han må ha.

Boligene har alltid vært en kort kjøretur unna vårt hjem, og vi har jevnlig kontakt med ham. Vi har vært svært heldige.

Det er vel økonomien som styrer

Jeg er overbevist om at flere enn oss ville valgt barnebolig om de hadde hatt mulighet. Det er ille at foreldre og søsken skal måtte slite seg ut, bli syke eller få ødelagt store deler av oppveksten på grunn av et psykisk utviklingshemmet barn.

Er det alltid det beste for barnet selv å bo hjemme med utslitte og frustrerte foreldre og søsken?

Vi må vel innse at det er økonomi som i første omgang styrer dette. Ikke nødvendigvis troen på at alle barn bør bo hjemme.

  • Her kan du lese flere debattartikler om samme tema:
Les også

Frihet til å bo hjemme uansett funksjonsnivå | Helga Brun

Les også

Funksjonshemmede barn er ofte rettsløse barn

Les også

Hjemmet må være mer enn en institusjon | Elin Ørjasæter

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Oppvekst
  3. Autisme
  4. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
  5. Foreldre
  6. Bolig