Debatt

Menn siterer seg selv langt oftere enn kvinner gjør | Curt Rice

  • Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning

Høyskolerektor Curt Rice peker på konsekvenser et forslag fra Regjeringen vil kunne få. Jan T. Espedal

Et nytt forslag fra Kunnskapsdepartementet kan gi kvinnelige forskere enda et hinder for en likestilt karrière.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jan T. Espedal

Hovedtema for kvinnedagen i 2017 er diskriminering i arbeidslivet. I universitets- og høyskolesektoren kan et nytt forslag fra Kunnskapsdepartementet gi kvinnelige forskere nok et hinder for en likestilt karrière.

Årlig brukes flere milliarder kroner på forskning, og naturligvis stiller Kunnskapsdepartementet høye krav til kvalitet. Kvantitativ måling frister, men forskning viser at det er en upålitelig strategi.

Forslaget er at vi skal begynne å telle hvor mange ganger en vitenskapelig artikkel blir sitert av andre forskere, som et tegn på kvalitet. Jo flere ganger artikkelen er sitert, jo høyere anses kvaliteten på forskningen å være. Antall siteringer skal igjen legge føringer for finansieringen av institusjonen forfatteren tilhører.

Få siteringer

Realiteten er at de fleste vitenskapelige artikler sjelden blir sitert. Det betyr ikke at innholdet ikke er godt, men forskning handler om spesifikke resultater som ofte må sees i en større kontekst for å få frem nytteverdien.

Videre vil sannsynligheten for å bli sitert variere mellom fagrområder. Publisering av eksperimentelle resultater i medisin og naturvitenskap gir mange korte publikasjoner, mens analyser av politikk og kultur i samfunnsfag og humaniora gir færre og lengre artikler.

Variasjonen avhenger ikke bare av fagområde, men også av forfatterens kjønn, og det gjør forslaget fra Kunnskapsdepartementet mer problematisk.

Forsterker forskjellsbehandling

Å telle antall siteringer vil forsterke de karrièremessige skjevhetene som kvinnelige og mannlige forskere allerede opplever. Faktum er at menn blir sitert mer enn kvinner.

Professor Cassidy R. Sugimoto ved Indiana University, presenterte i 2013 en analyse som bekrefter kjønnsskjevhet knyttet til forskningsresultater. Analysen tok for seg 5,5 millioner forskningsartikler, som over 27 millioner forfattere sto bak.

Funnene viser at alle artiklene med kvinnelig hovedforfatter fikk færre siteringer enn artiklene med menn i samme posisjon. Kulturen i akademia er dessverre slik at kvinners forskningsartikler ikke blir tillagt like mye faglig tyngde som menns.

Nesten 25 år siden Norges første kvinnelige jusprofessor Lucy Smith (1934–2013) ble første kvinnelige rektor ved Universitetet i Oslo, er karrièremulighetene i universitets- og høyskolesektoren fortsatt ulike for menn og kvinner – i menns favør.

Dette gjelder også i Norge. Forskning gjort av Dag W. Aksnes og kolleger ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), som så på over 37.000 artikler skrevet av 8500 norske forskere, viser at kvinners arbeid oppnår færre siteringer enn menns arbeid.

Menn siterer seg selv

En annen årsak til at mannlige forskere siteres mer enn kvinnelige, er at menn langt oftere siterer seg selv.

En analyse fra 2005, av 1,6 millioner forskningsartikler, presentert av Molly M. King ved Stanford University, viste at 31 % av de mannlige forfatterne hadde sitert seg selv, mens bare 21 % av de kvinnelige kollegene hadde gjort det samme.

At kulturen i akademia gjør at menn blir sitert oftere enn kvinner – og antyder at kvinners forskningsartikler har mindre verdi, er ille nok. Men hvis antall siteringer i tillegg skal gi grunnlag for å evaluere forskere og finansiere forskningsarbeid slik Kunnskapsdepartementet foreslår, innebærer det en ytterligere forverring av kjønnsforskjellene i forskning. Det er ikke et budskap som klinger godt, hverken 8. mars eller senere.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Har du fulgt med i debatten om gutter og jenter i det norske utdanningssystemet? Her er hovedinnleggene:

Les mer om

  1. Kjønn
  2. Diskriminering
  3. Akademia
  4. Universitet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, 14. mars

  2. DEBATT

    Endelig likestilling i akademia?

  3. DEBATT

    Nytte og kvalitet i forskning | Lars Holden

  4. DEBATT

    Alt teller innen forskning, men på ulike måter | Tony Burner

  5. DEBATT

    Det er lett å la tellekantene få skylden

  6. KRONIKK

    Fem professorer ved Økonomisk institutt advarer: Åpen tilgang fjerner ikke forlagenes makt