Debatt

Åpne Nordens grenser for forskning og behandling

  • Steinar Aamdal, Heidi Beate Bentzen, Ole Johan Borge, Bjørn Erikstein, Sameline Grimsgaard, Eivind Hovig, Ola Myklebost og Ketil Widerberg

Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Presisjonsmedisin kan redde flere pasienter og hindre alvorlige bivirkninger. Men det krever at vi krysser fagdisipliner og landegrenser - og vi må starte nå.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Medisinske fremskritt gjør det mulig å forebygge og behandle sykdommer som før var en dødsdom, som noen typer kreft. Utprøvende behandlinger kan hjelpe pasienter som ikke har god effekt av dagens behandlinger. Men dessverre er det er alt for få kliniske studier som gjøres i de nordiske land. Det kan ta over ti år fra en behandling prøves ut i kliniske studier til den er i vanlig bruk. Alvorlig syke pasienter kan ikke vente. Derfor må vi åpne grenser – mellom de nordiske landene og mellom forskningsfelt.

Les også

Kreftbehandling: De nordiske landene kan gjøre noe resten av verden drømmer om | Ketil Widerberg

Slik kan vi tilby morgendagens presisjonsmedisin

For å bedre forskning og behandling, trenger vi et tverrfaglig nordisk samarbeid. Et forskningsorientert helsevesen skaper gode og kostnadseffektive helsetjenester, og er en forutsetning for utvikling av presisjonsmedisin, et sentralt politisk og faglig satsingsområde i helsesektoren. Målet er å finne ut hvilke behandlinger som virker best for hver pasient.

Ved å forske på et stort antall ulike pasienter har man funnet ut hvordan ulike genvarianter påvirker utviklingen av en sykdom, hvilken behandling som er mest effektiv og hvilken som ikke virker. Nå vet vi for eksempel at kreft i praksis er mange ulike sykdommer. Det kan være store forskjeller mellom to svulster hos samme pasient. Samtidig kan én pasients føflekkreftmedisin være en effektiv behandling av en annen pasients lungekreft. Forskning gir oss ny innsikt og nye behandlingsmuligheter.

Dette krever vi av oss selv

Et nordisk løft for presisjonsmedisin krever at vi lykkes med flere ambisiøse målsetninger:

  • Vi må overskride de nordiske landegrensene. I små land er det er vanskelig å finne nok pasienter til en klinisk studie. Til sammen har de nordiske landene rundt 25 millioner innbyggere og en attraktiv helseinfrastruktur, som gjør det mulig for forskere å følge pasienter over lang tid. Pasienter bør også kunne sendes mellom de nordiske landene for å delta i kliniske studier. Her kan vi se til Danmark, hvor pasienter har rett til å bli vurdert for kliniske studier i andre land.
  • Vi må ha førsteklasses løsninger for datasikkerhet og personvern. Utvikling av presisjonsmedisin krever analyser av store datamengder. Dette innebærer at vi må dele sensitive pasientopplysninger, også internasjonalt. Det er en forutsetning at vi prioriterer personvernet og utvikler gode IT-systemer for forsvarlig datatilgang.
  • Vi må invitere pasientene til reell brukermedvirkning. Pasientenes tillit er helseforskningens viktigste valuta. Pasientene må møtes med åpenhet om hvordan forskningen foregår og inviteres til dialog. Det er viktig at de forstår hva de samtykker til, også usikkerhet om effekt og risiko. Pasientene må få informasjon om hva helsedataene deres brukes til, og de må fortløpende kunne velge hvilke prosjekter de ønsker og ikke ønsker å delta i.

Vi får det ikke til alene

Stadig flere krefter fra forskning, klinikk, industri og myndigheter ønsker å samarbeide om morgendagens presisjonsmedisin. Det er nødvendig at beslutningstakere på alle nivåer i Norden, fra helseforvaltning til regjeringer, blir med på satsingen − til det beste for forskningen og aller viktigst, for de nordiske pasientene.

Bjørn Erikstein, direktør ved OUS og leder for NRI-networks

Ola Myklebost, professor ved UiB og leder for Norsk Kreftgenomikkonsortium

Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet

Steinar Aamdal, seksjonsoverlege Prof. em., OUS og UiO

Sameline Grimsgaard, professor UiT/UNN

Heidi Beate Bentzen, stipendiat, UiO

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster

Eivind Hovig, forsker ved OUS og professor ved UiO

Her kan du lese Aftenpostens serie om kreftbehandling i utlandet:

Les mer om

  1. Bioteknologirådet
  2. Kreft
  3. Kreftbehandling

Relevante artikler

  1. VITEN

    Nytt initiativ for innføring av persontilpasset kreftbehandling

  2. VITEN

    Brystkreft: Kan statistikk og matematikk redde like mange liv som nye medisiner?

  3. DEBATT

    Bioteknologirådet: Norske pasienter bør kunne få genterapi

  4. DEBATT

    Kreft rammer alle lag av befolkningen. Likevel finnes det systematiske sosiale helseforskjeller.

  5. NORGE

    – Sykehusene i Norden bør samarbeide om kliniske studier

  6. VITEN

    Forskere tester ut skreddersydd kreftbehandling som skåner pasienten