Nav for bedrifter | Espen Antonsen
Hvordan kan norske gründere får best mulig starthjelp? Her er mine drømmeforslag.
«Innovasjon Norge (IN) er NAV for bedrifter» hørte jeg noen si en gang. Det er nok en del riktig i det. Alle brukerne klager på søknadsprosessen og alle andre klager over dem som mottar støtte. At staten skal plukke ut prosjekter som får et ekstra puff i et hardt marked er problematisk av ikke bare ideologiske årsaker. Resultatet er blant annet:
- Et nærmeste ikke-eksisterende marked for små investeringer. «Skaff penger fra Innovasjon Norge, så kan vi prates».
- En gründermentalitet som ser på Innovasjon Norge og tid brukt til søknadsprosessen som en naturlig del og nesten et krav for å komme i gang.
- En ubalanse i markedet når to tilsvarende prosjekter søker støtte og kun ett mottar offentlige midler.
- Et statlig organ med 600 byråkrater og de kostnader det innebærer.
Vanskelig på Hamar
Innovasjon Norges hovedproblem ligger i den utfordringen det er å analysere ideer, markeder og gründerteam. Det er noe selv de beste fondene i Silicon Valley sliter med.
At en statlig lønnet konsulent på Hamar skal inneha kompetansen som trengs, er lite sannsynlig. Innovasjon Norge har flinke folk i ledelsen, men alle anekdotiske bevis fra gründere jeg har truffet (som både har fått avslag og støtte) sier det samme: «Innovasjon Norge hadde ingen forståelse for forretningskonseptet eller markedet». At da de som får avslag får råd og begrunnelser for hva som er «feil», blir problematisk.
Så kanskje NAV for bedrifter ikke er så dumt allikevel. En ordning som vil ha lavere utbetalinger, enklere samt bredere søknadskrav og som baseres på utført arbeidstid istedenfor fremtidsgjetting.
Her er mine drømmeforslag:
1. Sykelønn når man ikke har utbetalt lønn
Sykelønnen fra NAV baseres på utbetalt lønn. Som gründer vil man i etablererfasen heller investere egenkapitalen på andre enn seg selv. Blir man sykmeldt i to måneder får man ingenting fra NAV hvis man ikke har utbetalt lønn før man blir syk. Her burde man se på en ordning som utbetaler en lav levelønn til gründer som er sykmeldt, men som ikke har utbetalt lønn tidligere. Dette er i dag den største personlige risikoen ved å starte en bedrift i Norge.
2. Skattefunn basert på arbeidsinnsats
Skattefunn er en veldig god ordning. Men samme utfordringen som med sykelønn gjelder også hvis man skal søke Skattefunn. Dermed blir ordningen ofte irrelevant for nyetablerte bedrifter. Her burde nyetablerte bedrifter kunne fått godkjent tidsbruk istedenfor lønnskostnader.
3. Gründerlønn istedenfor etablerertilskudd
Så til selve Innovasjon Norge: Istedenfor søknadsskriving, byråkrati og problemer med lav kompetanse hos saksbehandlere, burde man heller gå for en lavterskelordning hvor gründere kan få utbetalt gründerlønn (noe ala borgerlønn).
Å starte en bedrift er beintøft. Etablererfasen er uansett vanskelig, men meningen er å hjelpe gründerteamet med å senke risikoen de første 6–12 månedene. Derfra blir det ikke noe enklere, men da har man noe å slå i bordet med. Har man et godt forretningskonsept, så er det ikke noe problem å skaffe kapital i Norge til et selskap som har potensial for å vokse.
Les også:
