Dagens kortinnlegg | mandag 10. juli

Dagens korte debattinnlegg tar for seg varsling, bil i byen, Uber og Pride.

Javisst misbrukes varsling

Varslingsreglene krever ikke en omfattende saksbehandling hos arbeidsgiver, den skal være forsvarlig. Et trenet øye vil raskt luke ut misbruk.
Lars E. Skotvedt, Aftenposten 26. juni, er dessverre ikke alene om å mene at dersom det ikke har skjedd noen feil, faller saken utenfor varslingsreglene. Skal varslingsinstituttet virke etter sin hensikt, kan en imidlertid ikke ha et riktighetsvilkår.
Vilkåret om at varselet må fremsettes en forsvarlig måte, sikrer at arbeidsgiver kan undersøke saken og er særlig viktig der det viser seg at det ikke har skjedd noe galt.

Husk at varslervernet er gitt lovvern på grunn av betydningen av å sikre ytringsfrihet også i ansettelsesforhold. Virksomheter bør se verdien av ansattes mulighet til å ytre seg kritisk rundt virksomhetens forhold. Ikke minst for å forbedre eksisterende rutiner.

Varslingssaker kan være ubehagelig, og sakene havner derfor ofte hos en advokat. Da blir fokuset gjerne konflikten og ikke forbedringspotensialet.
Jeg tror det kommer av at arbeidsgivers advokater dessverre er litt for raske til å ta på seg «rett/galt» brillene, og ikke har egeninteresse eller kunnskap til å male det store bildet for arbeidsgiver. Det er dette som setter varsling i miskreditt.

Haakon Utne Kierulf, jurist

Er privatbilen egentlig et problem i Oslo sentrum?

Kampen mot privatbilismen i Oslo sentrum har høy prioritet blant politikere i Oslo. Ingen stiller spørsmålet: Er privatbilen egentlig et problem i Oslo sentrum?
Jeg bor selv midt i sentrum og går mye rundt i byen. Mitt inntrykk er at det ikke er så mange privatbiler i sentrum. Biltrafikken i byen preges av kollektivtrafikk og varetransport. Privatbilene utgjør et mindretall.
Går man en tur langs Møllergata, Tollbugata eller Bogstadveien, så er det lett å se at antall privatbiler er en brøkdel av hva det var for 20 år siden.
Når politikere omtaler luftforurensningen i Oslo, så tar de utgangspunkt i målepunktene ved de store innfartsårene. Det er tre målestasjoner i Oslo sentrum, og disse overskrider sjelden grenseverdiene.
Jeg vil hevde at privatbilen ikke er et problem i Oslo sentrum. Det er få biler og lite forurensning.
Likevel settes det i gang masse tiltak for å redusere privatbilismen. Man fjerner parkeringsplasser og legger hindringer i veien for dem som er nødt til å bruke bilen i byen. Alt for å løse et problem som ikke finnes.
Den virkelige utfordringen i Oslo, innfartstrafikken, gjøres det lite med. Det som forurenser byen vår er køene på innfartsårene. Der ser det ikke ut til å skje noe i overskuelig fremtid.
Nei, i Oslo så fjerner man heller en håndfull parkeringsplasser eller to for beboerne. Det gir ikke mindre trafikk eller forurensning, men da kan man i hvert fall slå seg på brystet og si at man har gjort noe.

Ståle Lindblad, Oslo

Uber og ut

Delingsøkonomiens flaggskip, Uber, er i ferd med å møte veggen både her og der. Aftenpostens Joacim Lund (26. juni) har åpenbart innsett at deres dager er talte, men forsikrer om at det vil komme andre i samme gate. Han tar feil igjen.
Det er påfallende at Lund skriver om Ubers internasjonale underskudd og skandaler, men ikke nevner med ett ord det som er situasjonen i Norge: To og et halvt år med organisert ulovlig virksomhet, ca. to hundre foreløpig straffet med bøter, inndragning av all inntekt og førerkort. Over 600 foreløpig tatt for skatte- og momsunndragelser. Selskapet og dets ledelse er under etterforskning.

Selvsagt vil ingen andre prøve på noe slikt. Det er heller ikke noe flertall på Stortinget for å fjerne løyvekrav til drosjer. Tvert imot har den sittende regjeringen klargjort at den ikke vil foreslå dette.

Lund følger ikke med i timen og er en særdeles dårlig veileder. Han kan reflektere over følgende:

Hvorfor har den blå regjeringen etter fire år endt med å foreslå å endre yrkestransportloven på to punkter:

Heve aldersgrensen for løyver til 75 år og presisere reglene for samkjøring (som Uber har påstått de driver med) til at sjåfør og passasjer skal samme vei, og vederlaget ikke skal overstige statens satser for bilgodtgjørelse?

Øystein Trevland, leder i Norges Taxiforbund

Regnbueflaggene tåkelegger ikke

Å delta i Pride med regnbueflaggene vaiende over hele byen er som å svømme i honning. Espen Ottosen, informasjonslederen i Misjonssambandet trekker meg opp av honningen i Aftenposten 30. juni og minner meg på at dette er en politisk kamp der han og andre konservative, religiøse mennesker har stått på feil side hele veien.

Jeg lever mitt gode liv på tross av Ottosens holdninger.

I Pride gikk alle de politiske partiene, kvinnegruppa Ottar og de som vil skrote sexkjøpsloven. Jeg er mot kommersiell surrogati, Bent Høie er mot eggdonasjon. Pride favner oss alle fordi vi grunnleggende sett er enige i at kjærlighet, kjønn, familie og seksualitet rommer et langt større mangfold enn den heterofile kjernefamilien Ottosen forsvarer.

Ottosen hevder at vi som vifter med regnbueflagget «ofte er raske til å fordømme andre syn på kjønn og seksualitet». Det er de konservative religiøse som er de egentlige ofrene. Han skriver det langt mer elegant enn Nina Karin Monsen, men innholdet er det samme. Ottosen får spalteplass, han deltar i diskusjoner, men han møter motbør. Selvfølgelig. Om vi av og til forlater den nøkterne, intellektuelle samtaleformen til fordel for engasjement og følelser så får du ha oss unnskyldt, Espen. Det handler om våre liv.

Kjell Erik Øie, 57 år gammel homoaktivist