Debatt

Hvorfor bryr vi oss ikke om hvor 26 bistandsmilliarder er blitt av? | Michael Tetzschner

  • Michael Tetzschner

Vi hevder at godt styresett er nødvendig for utviklingen av sårbare land. Da er det et stort paradoks at penger vi bruker for å fremme godt styresett i andre land, ikke forvaltes i henhold til våre egne prinsipper, skriver Michael Tetzschner (bildet). Larsen, Håkon Mosvold

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mellom 2004 og 2013 delte Utenriksdepartementet ut 26 milliarder til ulike bistandsprosjekter. I en nylig rapport fra Riksrevisjonen får departementet stryk for manglende rapportering av hvordan disse pengene er blitt anvendt.

Om ett av prosjektene i Afghanistan står det at siden arbeidsforholdene der er blant de vanskeligste i verden, anses resultatene for å være i samsvar med avtalen.

Departementet antar altså at manglende informasjon er god informasjon. Det er en dristig følgeslutning.

Det er bekymringsverdig at vi ikke bryr oss om hvor pengene er blitt av – penger som kunne vært nyttiggjort i andre sektorer.

Man kan selvsagt mistro undertegnedes motiver for bare å skrive om tiden under forrige regjering, men dette skyldes at undersøkelsesperioden ble avsluttet i slutten av 2013.

Godt styresett er av avgjørende

Godt styresett og kamp mot korrupsjon har lenge vært prioritert innen norsk bistand. Det har vært en gjennomgangstone i statsbudsjettene under Utenriksdepartementets ansvarsområde.

Stortinget har vært enige i at godt styresett er av avgjørende betydning for effektiv bistand.

Forbedring av styresettet i mottagerlandene har derfor vært sentralt. En velfungerende stat er nødvendig for trygge og gode rammevilkår for næringslivet og det sivile samfunn. Grunnlaget for utvikling er et resultat av samspill mellom disse tre.

Hvordan kan vi være læremestere når vi selv har store svakheter ved vår egen tilskuddsforvaltning?

God informasjon om resultater er viktig for tilliten til bistand. Norsk bistandsforvaltning har ansvar for å følge opp tilskuddene som gis, og rapportere om anvendelse og utviklingsresultater.

Som tilskuddsforvalter skal Utenriksdepartementet innhente sluttrapporter for å vurdere om målene man har søkt om midler til, faktisk nås. De skal deretter vurdere om resultatene samsvarer med de opprinnelige målene. Vesentlige avvik skal følges opp.

Må stilles krav

Av Riksrevisjonens rapport ser vi at dette ikke gjøres tilstrekkelig.

Det er nå kun krav om vurdering av hvorvidt de formelle rapporteringskravene i avtalen er blitt møtt. Det stilles ingen direkte krav til vurderingen av hvorvidt målene er blitt oppnådd.

Indirekte er det et krav om at måloppnåelsen skal beskrives og vurderes før en rapport godkjennes. I flere av prosjektene er dette ikke tilfelle.

Bare i 4 av 25 prosjekter i denne perioden nås målene i ganske stor eller stor grad på brukernivå. Hele 20 prosjekter har i liten grad nådd målene som var satt for å styrke organisasjonene eller institusjonene de retter seg mot.

Vi hevder at godt styresett er nødvendig for utviklingen av sårbare land. Da er det et stort paradoks at penger vi bruker for å fremme godt styresett i andre land, ikke forvaltes i henhold til våre egne prinsipper.

Det er et like stort paradoks at få ser ut til å bry seg om at det skjer. Det er ikke betryggende for den tilliten som det skal bygges mellom befolkningen – skattebetalerne – og måten vi er forvaltet på.


På Twitter: @tetzschner

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Bistand

Relevante artikler

  1. NORGE

    Riksrevisjonen: Utenriksdepartementet og Norad vet ikke nok om bistandsresultater

  2. DEBATT

    Norsk bistand er i verdensklasse

  3. NORGE

    Sentrale dokumenter om norske bistandsmilliarder skjult for offentligheten i UD

  4. POLITIKK

    Stortingspresident Olemic Thommessen trekker seg etter Stortingets byggeskandale

  5. NORGE

    Riksrevisjonen slår alarm om kontrollen med statens gassalg

  6. DEBATT

    Trygdeskandalen kom ikke ut av det blå. Dette er villet politikk.