Debatt

Debatten om nytt regjeringskvartal: - Husk at høyhus betyr høyrisiko

  • Sigmund Asmervik

Stort sett alle utkastene er basert på høye hus, svært høye hus. Det måtte jo bli slik, med et for omfattende romprogram i forhold til byggbare arealer, skriver artikkelforfatteren. Bildet viser ett av bidragene, levert av Snøhetta. Foto: Snøhetta/Statsbygg

Stort sett alle forslagene til nytt regjeringskvartal er basert på høye bygg. Dette gjør bygningene spesielt sårbare for angrep utenfra.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De syv forslagene til nytt regjeringskvartal som ble presentert i Aftenposten, 13.04.15, viser at stort sett alle utkastene er basert på høye hus, svært høye hus.

Det måtte jo bli slik, med et for omfattende romprogram i forhold til byggbare arealer.

Om man tidligere har forsøkt å gi inntrykk av at man hadde tatt noen kloke sikkerhetsmessige grep, så er siste flik av troverdighet borte.

Spesielt sårbare for angrep utenfra

Eksponeringen med høyhus gir ordtaket «liten tue kan velte stort lass» en ubehagelig betydning.

Sigmund Asmervik. Foto: Privat

Det finnes ulike måter å angripe et høyhus fra luften med dagens teknologi — for eksempel med droner, eller ved å ta seg inn i datasystemer som styrer strømtilførselen og lamme energitilførselen. Jeg trenger ikke å nevne 9.11.Alle forslagene er rimelig høye, med eksponering av store fasadeflater, selv de forslagene som omtales som lave. Dette gjør bygningene spesielt sårbare for angrep utenfra.

Komplisert å evakuere

Etter å ha arbeidet med tilrettelegging for personer med nedsatte funksjoner i 15 år, vet jeg at trygg og effektiv evakuering ved en utilsiktet brann er svært problematisk. Og jo høyere hus, desto mer komplisert å evakuere.

Handicaporganisationernes Hus i København, innflyttet høsten 2012, har løst evakueringen ved bruk av «sikre soner» basert på overtrykk i heiser og i et avgrenset tilstøtende område.

Dette er en meget dyr løsning, og de tekniske utfordringene for en slik løsning kan vise seg å være sårbar, selv ved en vanlig husbrann.

Det burde være unødvendig å peke på at sårbarheten ved denne type løsning vil ved et terror- eller krigsangrep være meget stor.

Fremtidige behov for plass

De presenterte forslagene viser, som sagt, tydelig at «tomten» er for liten og romprogrammet for stort. R5 med sine rundt 50.000 m2 må selvfølgelig med i en fremtidig løsning.

Interessant er det også å merke seg at kvalitetssikringsrapporten Fremtidens regjeringskvartal fra 17.februar 2014 peker på, når det gjelder fremtidig antall ansatte, at (s. 9):

«Konseptvalgutredningen tar utgangspunkt i prognoser som gir litt over 6800 ansatte i 2064, som er basert på et gjennomsnitt av tre fremskrivninger: trend som i 1990-2012, fast andel av befolkningsvekst og fast andel av total sysselsetting. Sammenligning viser at veksten i antall ansatte i alle perioder etter 1965, har vært betydelig høyere enn befolkningsveksten.

Det er mange forhold som kan påvirke antall ansatte i departementene og enhver prognose er derfor usikker. Vi mener at gjennomsnittsberegningen som er anvendt i konseptvalgutredningen fremstår som noe optimistisk i lys av historiske fremskrivninger. På bakgrunn av flere analyser av historisk utvikling mener vi at en prognose på litt over 8200 ansatte i 2064 er en mer realistisk dimensjonerende størrelse.

Konsekvensen av en utvikling i tråd med denne prognosen er at den bygningsmessige kapasiteten som er lagt til grunn i utredningen vil være brukt opp ca. 20 år tidligere enn planlagt, altså rundt 2044. Det er også en mulighet for at denne historiske fremskrivningen er for lav, i så fall blir kapasiteten brukt opp enda tidligere.»

I en kronikk i Aftenposten 27. mai 2014 stiller arkitekt Peter Butenschøn spørsmålet:

«Er det smart å legge alle departementene inn i ett bygningskompleks?

Beregninger er gjort av hvor mange ansatte det vil være om 50 år, et overslag som ifølge KS1-rapporten er for lavt: Det vil være fullt allerede i 2044. Det er anslått at 75 prosent av de ansatte skal sitte i åpne kontorlandskap, noe som skaper uro i departementskorridorene.

Modellen er hentet fra næringslivet, men det er ikke vurdert om departementenes arbeid er sammenlignbart med næringslivets.

I dag sitter de fleste departementene i nyrenoverte solide bygg i sentrum. Det gir en betydelig fleksibilitet, både for det enkelte departement og for relasjonen til direktorater og ytre etater. KS1-rapporten kritiserer at en fortsatt spredt lokalisering ikke er utredet.

Hvorfor er det ikke vurdert om stivheten ved en samlet løsning er en hensiktsmessig organisasjonsmodell for statsforvaltningen?»

I nyhetssendingene 14.04 ble det nevnt at arealene i romprogrammet for de parallelle oppdragene ville være for små allerede i 2026, bare to år etter at byggingen av det nye kvartalet er tenkt gjennomført!

Sikkerheten ved en desentralisert løsning

Ulike departementer burde fortsatt kunne ligge på ulike steder i byen, noe som sannsynligvis gir en mindre sårbar løsning og som fremfor alt kan gi oss en hovedstad med bedre byrom og hvor historien er tatt vare på, inkludert Høyblokka og Y-blokka.

Og hvorfor kan ikke UD ligge der det ligger i dag, som et historisk monument i Victoria terrasse, og med Slottet som nabo?

Kåre Willoch og Thorvald Stoltenberg var klare i media 14.04, da de stilte spørsmål om hvorfor i all verden alle departementene må samles i et storkvartal. Tidligere leder av sårbarhetsutvalget, Willoch, er tydeligvis ikke spesielt bekymret for sikkerheten ved en mer desentralisert løsning.

Og legges det ikke for tiden til rette for betydelige kontorarealer for statsforvaltningen i kvartalene sørover fra Stortinget, fra Wessels plass mot Akershus festning mellom Nedre Vollgate og Akersgata?

Konsekvensen for trafikkløsninger, og da spesielt for kollektivtrafikken, har merkelig nok ikke vært en del av debatten så langt.

Hva vil for eksempel denne høye utnyttelsen ha å si for kapasitet og utforming av Stortinget T-banestasjon? Det er grunn til å anta at en slik høy konsentrasjon vil øke risikoen for et terrorangrep.

Nei, om man fortsatt mener noe med sikkerhet mot terror og krigshandlinger, så legg ikke alle eggene i en kurv, og husk at høyhus betyr høyrisiko.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les også

  1. Regjeringskvartalet: Oslo som by kommer til å bli permanent forandret. Spørsmålet er hva den blir forandret til.

  2. Arkitekt Peter Butenschøn om nytt regjeringskvartal: En borg for et beskyttet byråkrati?

  3. - Det hviler et stort ansvar på oss

Les mer om

  1. Debatt