Debatt

En sexkundes bekjennelse

  • Ingeborg Senneset
    Ingeborg Senneset
    Journalist

Jeg kan ikke si at det jeg gjør er moralsk akseptabelt, men jeg klarer allikevel ikke å la være, skriver anonym sexkunde. Foto: Illustrasjonsfoto: Erlend Aas

Kjenner jeg meg selv og mine tankemønstre igjen i Tanja Rahms beskrivelse av en horekunde?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg leste med interesseinnlegget fra Tanja Rahm der hun beskrev sine erfaringer og tanker om dem som kjøper sex. Jeg har ingen ambisjoner om å representere alle sexkjøpere i denne sammenhengen, men ønsker å nyansere det bildet som tegnes av den typiske sexkunden.

Ja, jeg har kjøpt sex. Flere ganger, og senest for en måned siden. Hvem er så jeg?

Kjenner jeg meg selv og mine tankemønstre igjen i Tanja Rahms beskrivelse av en horekunde? Noen steder kanskje, men i det store og hele opplever jeg hennes innlegg som et selvterapautisk forsøk på å legge en åpenbart traumatisk tid bak seg. Det gjør hun ved å demonisere slike som meg, og i kommentarfeltet følger kobbelet opp med unison hyling i politisk korrekt retning.

Jeg finner det påfallende at så mange debatter blir svært polarisert. Enten er det svart, eller så er det hvitt. Grånyanser får sjelden oppmerksomhet, eller «likes» om du vil. Vel, beskrivelsen av en sexkjøper er mer sammensatt enn det Rahm gir uttrykk for. Jeg skal ta meg selv som eksempel, men siden jeg aktivt har diskutert dette temaet inngående med andre sexkjøpere kan jeg med en viss legitimitet også si at jeg kjenner til hvordan andre tenker. Rahm har valgt en språklig form der hun snakker direkte til sexkjøperen, altså meg, så da svarer jeg henne tilsvarende:

Kjære Tanja Rahm.

Hvis du tror at jeg tror at en prostituert noensinne har hatt lyst på meg, så tar du skammelig feil.

Jeg har ingen illusjoner om at noen som har sex med mange menn i løpet av en dag ser på denne handlingen som noe annet enn en ren mekanisk øvelse.

De aller fleste sexkjøpere er imidlertid fullstendig klar over dette, håper du ikke regnet med at mange av oss får noen aha-opplevelser ut fra det du skriver. At den prostituerte skulle være oppriktig interessert i vedkommendes tanker og å koseprate er det jo heller ingen som tror. Men man betaler for et skuespill. GFE kalles det på intern sjargong: Girl Friend Experience. Noen er oppriktig flinke til å vise mannen ømhet, omtanke og kjærlighet, ikke alle kunder er utelukkende interessert i akten. Og selv om du tror at jeg ikke ser mennesket bak, så tar du feil.

Jeg blir oppriktig glad når jeg som ved mitt forrige «kundebesøk» fikk kjennskap til bakgrunn og fremtidsplaner hos min særdeles sjarmerende vertinne, en universitetsutdannet økonom fra Øst-Europa som frem til sommeren hadde valgt dette yrket for å tjene opp nok kapital til å starte sin egen bedrift i sitt hjemland.

Jeg passer heller ikke inn i den stereotypiske beskrivelsen din av en sexkjøper.

Jeg har aldri snakket nedsettende, vært truende eller grov. Snarere tvert i mot.

Jeg har heller ikke noen problemer med min egen seksualitet, jeg har hatt et normalt sexliv i tidligere forhold, er avslappet med tanke på min egen kropp, ser ok ut, har høy utdanning og er i min beste alder. Jeg føler også at jeg er ganske god til å snakke om følelsene mine, og ser ikke helt hva maskulinitet har med dette å gjøre. Kort sagt kjenner jeg meg ikke igjen i din beskrivelse av meg.

Les også

- Sexarbeid passer ikke for alle

Prostitusjon kan anta mange former, noen styggere enn andre. Som prostituert i Danmark har nok du vært bedre beskyttet enn mange av dine kolleger i andre land.Selv kunne jeg for eksempel aldri tenke meg å frekventere de gateprostituerte i Oslo, av mange grunner. Risikoen for å bli straffeforfulgt er avskrekkende. Dernest er det som regel stygge historier med innslag av tragisk menneskehandel og utnyttelse fra bakmenn som ligger bak. Dessuten kan jeg ikke skjønne at noen kan synes at gateprostituerte er attraktive.Jeg ønsker ikke å reklamere for dette, men jeg frekventerer et etablissement i et land på kontinentet der denne typen aktivitet er fullt lovlig.

Det at den er lovlig tillater denne handelen å innta en form som er fjern for nordmenn flest. Den kan best beskrives som en krysning av en svær, påkostet nattklubb, et spa-anlegg og et harem.

På steder som dette kan kvinner og menn omgås i trygge omgivelser og avtale ulike tjenester til regulerte priser. Et strengt, men diskret sikkerhetsregime sikrer at alle parter føler seg trygge. Kvinnene, svært vakre og i alderen 18-30 år, står fritt til selv å velge hvem de vil inngå avtaler med. Dette er noe ganske annet enn skitten sex i et smug. Jeg kjenner flere som har jobbet på disse stedene i årevis og synes det er en ok måte å tjene penger på. Jeg skal ikke prøve å selge inn myten om den lykkelige hore her, de aller fleste hadde gjort et annet karrierevalg om de hadde hatt mulighet, men flere tjener 100.000 NOK i måneden.

Dette er svært mye penger i for eksempel Øst-Europa og mange bruker pengene de tjener til å hjelpe familien og til å etablere seg i hjemlandet senere. Her på berget er vi privilegerte, mens andre må ta tøffe valg for å få endene til å møtes. Kall meg følelsesmessig avstumpet, men gitt en slik frivillig setting, er det tross alt snakk om en gjensidig ønsket utveksling av tjenester mot kompensasjon.

Men selv om ikke rammebetingelsene rundt disse affærene kanskje er så ille for alle, som i dette tilfellet, så gjenstår selvsagt det etiske dilemmaet. Kan det moralsk forsvares å kjøpe sex? Hva sier det om ens menneskesyn? La meg bare si at jeg ikke er stolt over meg selv, at jeg ikke har sterk nok ryggrad til å avstå fra noe som jeg innerst inne vet er galt.

Jeg kan ikke si at det jeg gjør er moralsk akseptabelt, men jeg klarer allikevel ikke å la være. Fristelsen er for stor og jeg har ressurser og gjennomføringsevne nok til å ta for meg av de søte eplene i Edens hage.

Jeg har ingen kone, ei heller noen barn å stå til ansvar for. Jeg lever i et sexfiksert samfunn der media flommer over av sex-tips, puppeglipper og kroppsfokus. For sex selger. Når jeg slår på radioen tutes ørene mine fulle av banale tekster om kjønnsorganer i bevegelse fra diverse amerikansk rap-artister. Jeg savner sex. Jeg kunne kanskje klart meg uten hvis jeg ikke hadde blitt påminnet om hvor annerledes jeg var som ikke hadde store mengder med jevnlig sex hele tiden.

«Buhu», tenker du kanskje. «Som om det er en menneskerett å ha sex.» Vel, dette er ikke ment som en unnskyldning, men en forklaring. Jeg står for det jeg gjør og kommer antagelig til å fortsette med det helt til jeg finner en kvinne som passer for meg. Da vil jeg forhåpentligvis aldri gjøre tilsvarende igjen, det er i hvert fall mitt oppriktige ønske.

Poenget mitt med dette innlegget er at man ikke kan skjære verken alle horekunder eller alle prostituerte over en kam. Det kan være vidt ulike motiver og vidt ulike arbeidsvilkår. Jeg kan ikke moralsk forsvare sexhandel, men det er en grunn til at det blir kalt for verdens eldste yrke, det vil aldri forsvinne. Vil man begrense skadevirkningene (for eksempel vold mot kvinner) er for eksempel ikke nødvendigvis forbud veien å gå.

Det er når ting skjer i det skjulte, under jorden, at det er grobunn for misbruk.

Ta for eksempel nulltoleransen for narkotika i Norge, og sammenlign med den liberale holdningen til milde rusmidler som marihuana i Nederland.Hvilket land er det som har det største problemet med tunge rusmisbrukere? Hint: det er ikke Nederland.

Les også

Tanja Rahm solgte kroppen sin i tre år. Nå jobber hun mot prostitusjon.

Jeg betviler ikke at du Tanja har fått en vond opplevelse som en konsekvens av ditt veivalg tidligere i livet, at det har ført til en generell uvilje mot horekunder er derfor ikke underlig. Men vit at det ikke er mulig å sette alle i en bås, og selv om slike som meg må (rettmessig) finne oss i å bli stigmatisert vil jeg ha meg frabedt et stempel som en ufølsom råtass. Jeg er enig i at sex ikke bør være en vare, men vet du hva: Av og til kan man også diskutere når sex mot andre materielle gjenytelser også kan anses for å være prostitusjon. Gråsoner overalt.Uansett håper jeg at jeg snart kan omtale meg selv som ‘forhenværende sex-kjøper’. For å sitere George Michael: «Sex is best when it’s one on one», og da forutsetter jeg at han mener innenfor rammene av et likeverdig kjærlighetsforhold mellom mann og kvinne.

Aftenposten kjenner innleggforfatterens identitet og har godkjent innlegget for anonym publisering.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kvinnegruppa Ottar: Staten skal ikke være hallik

  2. DEBATT

    Brasils barneprostitusjon | Fagfilosof Anders Solli Sal og barnerettsforkjemper Mats Liland

  3. SID

    Sexkjøpsloven: Mitt forslag er statsregulerte bordeller

  4. POLITIKK

    - Fjern forbudet mot å kjøpe sex og hallikparagrafen. Tillat bordeller.

  5. A-MAGASINET

    Drar til Danmark for å kjøpe sex - bryter loven i Norge

  6. A-MAGASINET

    En lykkelig hore har klart å tenne kvinner i verdens mest likestilte land