Meninger

Tre nøtter til kanalsjefen

Utviklingen i NRK P2 fortjener en større debatt enn den som gjelder musikktilbudet, men la meg undergrave kanalsjef Ole Jan Larsens påstand om bedret tilbud og prioriteringer av de urframføringer som kan være interessante for lytterne forleden, med dette: For tiden sitter jeg som leder for Komponistforeningens faglige utvalg. Der får vi nå søknader fra komponister og institusjoner som ber om tilskudd til opptak av ny norsk musikk med henvisning til at hvis de får støtte fra oss til innspilling, så har de en intensjonsavtale med P2 om et eventuelt innslag i magasinet Spillerom.

0 Hva sier dette om P2s snart utspilte rolle som en selvstendig aktør med høy redaksjonell integritet i norsk musikkliv?

0 Hvorfor sitter høyt kompetente musikkteknikere og tvinner tommeltotter utenfor landets best utstyrte opptaks— og redigeringsutstyr for musikk, fordi det er i ustand på andre året og ikke blir reparert?

0 Blir en ukentlig time med fordypning i én genre til et bedre tilbud ved å konkurrere med (minst) to andre genre om felles sendetid?

Synne Skouen, komponist

Omsorg på t-banen

Nylig ble det holdt foredrag i Universitets Gamle Festsal om krigen. Det har vært flere slike i år. Jeg dro, som jeg pleide.

Etter foredraget krysset jeg plassen bort til Nationaltheatret t-banestasjon. Jeg var heldig, og t-banen kom idet jeg gikk ned trappen. Avstanden mellom plattform og vogn var stor, og jeg kom til å sette foten ned i åpningen. Jeg falt på magen inn i den folksomme vognen. Kneet ble bøyd fremover og måtte vris løs. Flere trådte til, fikk løsnet foten, løftet meg inn og varslet føreren om ikke å lukke døren.

Det hele var svært smertefullt! T-baneturen fortsatte, og omsorgen fortsatte. Noen hjalp meg opp på et sete, andre fant frem en flaske vann, atter andre varslet når vi var på min stasjon (jeg var for klein til å følge med), fant mobilnummeret til sønnen min og ringte ham. Jeg ble hjulpet av vognen, og noen fant sønnen min for meg.

Alt dette gjorde de forskjellige for min skyld. Denne gode opplevelsen gjorde inntrykk på meg. Mange ganger har jeg sittet på t-banen og ikke kunnet ta kontakt med folk. De snur seg vekk, ser ikke på deg, leser avis eller er på telefonen. Og jeg har tenkt : «Er vi så individuelle at vi ikke kan ha noe med hverandre å gjøre?» Det virker så trist. Men her, helt uventet, opplevde jeg det stikk motsatte. Jeg skjønte at når det gjelder, tar folk seg sammen. Det ble en stor og god opplevelse.

Andreas Masvie Senior

Inspirasjon og kunnskap også utenfra

42 prosent av norske 10. klassinger fikk karakteren en eller to ved årets matematikkeksamen. Det er kritisk svakt. Derfor må vi hente kunnskap og inspirasjon til hva vi kan gjøre for å sikre elevene bedre matematikkferdigheter også fra land som lykkes.

Svein Sjøberg har bitt seg merke i at jeg har nevnt Singapore som et eksempel på et land som greier å lære elevene i skolen gode matematikkferdigheter. Han mener vi heller bør hente inspirasjon fra land vi har mer til felles med. Jeg mener det ene ikke utelukker det andre.

Jeg tror vi kan ha noe å lære av hvordan Singapore arbeider med dybdelæring og bruken av klarere og kortere læreplaner, men vi skal selvfølgelig ikke lage en blåkopi. Vi skal bygge videre på alt det gode i vår skole, men poenget mitt er at vi må ta tak i vårt realfagsproblemet. Vi må diskutere hva vi kan gjøre for å snu den negative trenden som har vært i langt tid. For mange går ut av grunnskolen uten å kunne regne skikkelig. Vi må få øynene opp for hvilke problemer det skaper for den enkelte i videre utdanning og arbeid og for samfunnet.

De 42 prosentene som fikk en eller to på eksamen i vår er et resultat av Norge ikke har greid å gi elevene gode nok grunnleggende ferdigheter. Da skulle det bare mangle at vi ikke løfter blikket og ser hva vi kan lære av andre. Også Singapore.

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister (H)

Les også

  1. Kort sagt 30. juli

  2. Kort sagt 29. juli

  3. Kort sagt 28. juli

  4. Kort sagt, 27. juli

  5. Kort sagt, 26. juli