Meninger

Russlands norske admiral

  • Per Egil Hegge

Cornelius Cruys (1655-1727). ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONS

NY BIOGRAFI. En nederlandsk nordmann, Cornelius Cruys (1655-1727), ble hovedpersonen i arbeidet med å grunnlegge og lede den russiske marinen.

DET ER VELKJENT at tsar Peter den store importerte italienske arkitekter til sitt store hovedstadsprosjekt i det som ble praktbyen St. Petersburg. Ikke fullt så mange vet at en nederlandsk nordmann, Cornelius Cruys (1655-1727), ble hovedpersonen i arbeidet med å grunnlegge og lede den russiske marinen.

Med Tsarens admiral har historikeren Torgrim Titlestad skrevet en ny og utvidet versjon av sin biografi om Cruys, født som Nils Olsen i Stavanger. Han dro til sjøs som 14-åring, og det var ikke uvanlig at man da havnet i Nederland. Her fikk han sjømannsutdannelse, både som gast og som skipsbygger, og han var klar til å bli vervet da den unge tsar Peter dro til Vest-Europa i 1697–98 for å finne eksperter som skulle rykke Russland ut av middelalderen og ta landet inn i den moderne tid.

Det gjorde tsaren så grundig at han til og med anla sin nye hovedstad i en våtmark innerst i Finskebukten – på et område hvor svenskene rådet og hadde tenkt å fortsette med det.

Slik gikk det ikke, og til det utfallet bidro Cruys langt mer enn man hittil har antatt. Det fremgår blant annet av 10000 dokumenter fra Cruys’ personlige arkiv, papirer som nå er registrert og ordnet av russiske historikere, blant dem den imponerende bibliotekaren Tamara Mazur ved sjømilitært arkiv i St. Petersburg.

Det holder til i en bygning like ved Vinterpalasset. Der ligger også velordnede mapper med materiale om Tordenskiolds storebror Hendrik Wessel (som selv ble admiral hos og venn av Peter den store) og polfareren Otto Sverdrup.

I sin nye versjon av biografien om Cruys gir Titlestad ham en langt viktigere historisk rolle enn tidligere. Han ruvet i landskapet, selv om han var 14 cm kortere enn tsar Peter, som målte 2,04 på strømpelesten. Titlestad antyder at Cruys med sine strategiske manøvrer i 1708 bandt opp langt større svenske styrker enn man hittil har antatt. Dermed ble Karl 12.s slagkraft alvorlig svekket foran den avgjørende trefningen ved Poltava sommeren 1709. Her led svenskene et nederlag som i realiteten ble sluttstreken for Sveriges stormaktsstatus. Kongen unnslapp så vidt det var med ca. 1000 mann, men minst 6000 falt, og 17000 måtte gå i russisk fangenskap. Det var ikke minst forsmedelig at de svenske offiserene måtte delta i en lang serie seiersbanketter og skåle for seierherren. Det tok ikke slutt før ved nyttår, seks måneder etter slaget.

Drikkepress

Apropos skåling: Titlestad gir til beste frodige beretninger om drikkepresset ved tsar Peters hoff. Et par danske embetsmenn klarte noen ganger å lure seg unna ved å forlate festen. Den gikk ikke: Det hendte at tsaren dukket opp i herberget, dro dem ut av sengen og tok dem med tilbake til palasset slik at festingen kunne fortsette.

Intrigene ved tsarens hoff var det dimensjon over. Blant dem som motarbeidet Cruys, var den formidable generalen Aleksandr Mensjikov, en av seierherrene fra Poltava. Han var så overdådig korrupt at han ble avsatt som St. Petersburgs borgermester i 1727, to år etter tsar Peters død. Da var Cruys syk og døde selv samme år. Han ble gravlagt i et annet av sine hjemland, Nederland.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    I gatene hersket kaos, brødkøene var endeløse, likhusene var tomme for kister. Vår anmelder anbefaler denne boken om den russiske revolusjon.

  2. MENINGER

    Mer debatt, ikke mindre

  3. MENINGER

    Funky forskning

  4. MENINGER

    Norske byggeklosser

  5. MENINGER

    Sliter med forskningen

  6. MENINGER

    Visste du at det er funnet en ny celletype som styrer menneskets immunitet?