Meninger

Kort sagt, 12. oktober

  • Aftenposten Redaksjon

En forsvarsløs landsdel?

  1. oktober la forsvarssjefen frem sine fagmilitære råd. Et av rådene var å legge ned Luftforsvarets skolesenter på Kjevik i Kristiansand. Det betyr at en hel landsdel vil stå uten militær tilstedeværelse. Er det et slikt forsvar vi ønsker å ha?

Den siste rest av militær tilstedeværelse i en hel landsdel er nå knyttet opp til Kjevik.

Én ting er det helt åpenbart logiske i å ha militær tilstedeværelse over hele landet. Noe annet er den kompetansen personellet ved Kjevik har opparbeidet gjennom årene. Disse menneskene besitter i dag en unik og svært viktig kompetanse for det norske luftforsvaret.

Faren er overhengende for at dette kompetansemiljøet vil forvitre dersom man beslutter nedleggelse.

Luftforsvaret på Kjevik består i dag av ca. 200 befal og ca. 50 sivile. Personalet kan ikke beordres til å flytte, og det er nærliggende å anta at flesteparten av disse vil finne seg et annet virke. Kritisk kompetanse står på spill. Ved en nedleggelse av Kjevik vil Sørlandet være eneste landsdel uten lokal forsvarsressurs.

Vi setter nå vår lit til at Stortinget bevarer Kjevik og ikke følger forsvarssjefens råd om nedleggelse. Ingen er tjent med å ha en «forsvarsløs» landsdel, aller minst det norske forsvaret.

Arvid Grundekjøn, ordfører (H) og Jørgen Kristiansen, varaordfører (KrF), Kristiansand

Klimagassutslipp og global oppvarming

I et debattinnlegg i Aftenposten nylig kommenterer Stein Bergsmark vårt debattinnlegg «Utilstrekkelige klimamål». Han argumenterer med at utslipp av klimagasser ikke har noen klimaeffekt. Han hevder at atmosfæretemperaturen basert på satellittmålinger ikke har steget de siste 18 år. Det er imidlertid uenighet om disse målingene. Bakkemålinger viser klart økende temperatur. Etter år 2000 har vi opplevd ni av de ti varmeste årene etter at systematiske målinger startet, med 2014 som det aller varmeste året hittil. Dessuten går mesteparten av overskuddsvarmen Jorden mottar på grunn av mer klimagasser i atmosfæren, til havet, hvor temperaturen har økt i denne perioden.

Nylig pekte den britiske sentralbanksjefen, Mark Carney, på at det er stor finansiell risiko forbundet med fortsatt satsing på olje og gass, men at det ligger store muligheter for investorer i å finansiere en avkarbonisering av økonomien. Å redusere Norges produksjon av olje og gass er nødvendig, både av hensyn til klima og for å sikre større stabilitet i økonomi og arbeidsplasser.

Hans Martin Seip, professor emeritus, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo og Gunnar Kvåle, professor emeritus, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen

Om å sove i timene i klimadebatten

Direktør for klimaavdelingen i Miljødirektoratet plukker i et svar 5. oktober opp tråden fra mitt debattinnlegg i Aftenposten 1. oktober, der jeg beskylder Miljødirektoratet for å tåkelegge klimadebatten ved å presentere «trend» i utslippene av klimagasser som «verstefall» i sin rapport «Klima i Norge 2100». Audun Rosland unnskylder seg ved å vise til at «rapporten er basert på akkurat de samme scenarioene for globale utslipp av klimagasser som er brukt i FNs klimapanel». Det er jeg selvsagt klar over, men det gjør dessverre ikke situasjonen noe bedre. Det spørsmålet jeg ønsket å få frem i mitt første innlegg, som Rosland ikke forholder seg til i sitt svar, er hvordan han tror den «menige» beslutningstager rundt om i kommunene og i bedrifter forholder seg til begrepssettet «verstefall», «middels» og «lavt» når de skal bestemme seg for hvilken klimafremtid de skal tilpasse seg? I andre områder – som helse, forsikring og økonomi – er det vanlig å operere med «trend» som middels-scenario, for så å ta «hardt i» med et verstefallsscenario, og lage et lavt scenario gjennom å «håpe på det beste». Et enkelt googlesøk på følgende søkeord «verste fall scenario» ga følgende overskrift som treff nummer fire: «Don’t treat worst-case scenarios as facts. How to avoid overhyping Ebola projections». I behandlingen av resultatene fra FNs klimapanel må vi, inntil videre, dessverre gjøre det motsatte: Vi må nettopp behandle verstefallsscenarioet som «facts» (i betydningen trend). Det tror jeg folk flest og beslutningstagere ikke er klar over. Det problemet bør et forvaltningsorgan som Miljødirektoratet ta inn over seg.

Carlo Aall, forskningsleder (Vestlandsforsking)