Meninger

Hvor er legene i psykiatrien?

  • Per Vaglum

Helse. Styrkingen av det psykiske helsevern må først og fremst prioritere flere legestillinger.

afp000814457.jpg

Den psykiatriske pasient er blitt stående alene i behandlingsapparatet, skriver tidligere psykiatrisk pasient Terje Carlsen i Aftenposten 29. november, og etterlyser psykiaterne og deres kliniske skjønn. Ja, sjansene for å treffe en psykiater blir stadig mindre, sjansen for å få en psykiater som sin «primærbehandler», enda mindre. Og dette er resultatet av myndighetenes årelange, men ikke faglig begrunnede, reduksjon av antall psykiatere i forhold til andre faggrupper i det psykiske helsevern (sykepleiere, sosionomer, psykologer, fysioterapeuter).

Utilstrekkelig

På landsbasis er det totalt sett i barnepsykiatrien ti prosent og i voksenpsykiatrien 22 prosent legeårsverk (Samdata 2013). Et flerfaglig team på ti medlemmer i voksenpsykiatrisk poliklinikk, har bare én og en halv legestilling. Det er helt utilstrekkelig i forhold til oppgavene.

Psykiatriske pasienter kan møte legen i to typer situasjoner. For det første kan legen være pasientens primærbehandler, med fullt ansvar for utredning og behandling. Siden legens kliniske skjønn opprettholdes gjennom samspill med pasienter, er en redusert direkte pasientkontakt som følge av andre oppgaver, en trussel mot innlevelsesevne og øvrig kliniske kompetanse.

For det andre har nemlig legen også det medisinske (psykiatriske) ansvar for alle sine kollegers primærpasienter når det gjelder medikamentell behandling og å påvise somatisk sykdom med tilknytning til de psykiske vanskene. Enhver pasient som får psykofarmaka, kan forvente å få treffe en psykiater, ikke bare én gang, men flere. Dette er et tidkrevende og personlig krevende arbeid, for vi vet (Se min bok Psykiateren ) at hvis pasientene skal bruke sin medisin på forskreven måte, er det helt nødvendig at pasientens lege først gir seg tid til å utvikle et godt tillitsforhold til pasienten, og deretter selv tett følger opp pasienten med hensyn til å finne riktig dosering, til å vurdere virkning og eventuelle bivirkninger underveis, og om pasienten faktisk tar sin medikasjon. Ellers kan det være opp til 75 prosent som ikke følger opp medikasjonen, noe som kan være særlig alvorlig når pasienter er psykotiske eller dypt deprimerte.

Manglende kapasitet

Problemet er legenes manglende kapasitet. Hver av de fem til åtte kolleger i det flerfaglige teamet kan samlet ha over 100 pasienter som legen også skal være behandler for i tillegg til sine egne primærpasienter. Legene kan vanskelig kjenne alle disse pasientene godt nok. Situasjonen er nå uholdbar både for pasientene, legene og kollegene, og senker både kvalitet og kapasitet i det psykiske helsevern, og særlig overfor de dårligste pasientene.

Det må straks etableres en faglig basert norm for hvor mange psykiatere det skal være i forhold til de øvrige faggrupper i ulike typer psykiatriske institusjoner. Og styrkingen av det psykiske helsevern fremover må nå først og fremst prioritere flere legestillinger i psykiatri og barnepsykiatri.