Meninger

Dominobrikken

  • Håvard Narum

Aldri har det rødgrønne regjeringsprosjektet vært så skjørt som nå. Et SV som kjemper for sin fremtid, avgjør om eller når det faller.

RESULTATET av et norsk kommune— og fylkestingsvalg har sjelden inneholdt så mye rikspolitisk sprengstoff som i år. Høyres sterke fremgang og fløypartiene Fremskrittspartiet og SVs kraftige tilbakegang har bidratt til at kortene legges på nytt i den lange valgkampen frem mot stortingsvalget i 2013.

To år er lang tid i politikken, og mye vil avhenge av hvilke konsekvenser de ulike partiene trekker av mandagens valgresultat i mellomtiden. På kort sikt sitter SV med de mest utslagsgivende kortene.

Hvilke veivalg SV gjør de nærmeste månedene, kan bli avgjørende for hvordan kampen om regjeringsmakten vil arte seg om to år. Vi vet at Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg og Høyres Erna Solberg blir hovedaktørene i denne kampen, men vi vet ikke hvilke samarbeidspartnere eller støttespillere de kommer til å ha på sine lag.

Koden

Kristin Halvorsens avgang som partileder kan bli et større vannskille enn et lederskifte normalt vil være i et norsk parti. Den rødgrønne regjeringen hadde aldri sett dagens lys uten henne. Nå risikerer hun at hennes store prosjekt ikke lenger er liv laga.

For Halvorsens historiske innsats i norsk politikk ligger i at hun samlet SV om en strategi for å omdanne partiet fra en fristilt protestbevegelse til et ansvarlig regjeringsparti. Og hun ledet partifellene gjennom den ene vanskelige situasjonen etter den andre med nederlag i asylpolitikk, utenrikspolitikk og miljøsaker. I seks år var hennes gjentatte og tålmodige budskap at SV får større gjennomslag for sine standpunkter i regjering enn utenfor.

Da det ble stadig tydeligere at Ap stjal velgere fra SV, forsøkte Halvorsen å svare med at SV må knekke koden det innebærer å sitte i regjering med sin argeste konkurrent. Nå må både hun og etterfølgeren, hvem det nå blir, se i øynene at denne koden ikke har latt seg knekke.

Fremtiden

Etter det elendige valgresultatet der SV havnet tre fattige tidels prosent over sperregrensen ved stortingsvalg, tvinges den nye partiledelsen til å la svaret på følgende spørsmål styre sine valg både i regjeringsspørsmålet og andre saker: Hvordan kan SV lettest unngå å falle ut av Stortinget i 2013?

Svaret er ikke gitt. Valgresultatet viser at SV har tapt på regjeringssamarbeidet, men det forteller ikke hvilken risiko partiet løper ved å forlate et regjeringsprosjekt det selv har vært en av hovedarkitektene bak, og som er den eneste tenkelige mulighet for SV til å ha en hånd med på rattet når landet styres.

Ny politikk

Å forlate Regjeringen vil langt på vei være en innrømmelse av at det var feil å gå inn. Eller satt enda mer på spissen: Det vil være å konstatere at SV i lengden ikke er et regjeringsdyktig parti fordi velgerne ikke tåler smertefulle kompromisser. Slikt sitter langt inne ikke bare for Kristin Halvorsen, men også for de tre kandidatene som kan tenkes å overta, Heikki Holmås, Audun Lysbakken og Bård Vegar Solhjell.

Nå snakkes det mye i SV om at partiet må få en ny politikk, men lite om hva den politikken skal gå ut på. Antagelig er Lysbakken den mest kreative av de tre til å klekke ut en slik ny politikk. Kanskje er han også den som lettest vil få partiet med seg på fortsatt regjeringsdeltagelse dersom det skulle finne ut at det er den mest bærekraftige strategien for å holde partiet trygt inne i norsk politikk.

Eierskap

Utgangspunktet for å snu velgerflukten er uansett ikke det beste. Etter seks år med ansvar for en av partiets hjertesaker, skole- og utdanning, har SV mistet sakseierskapet på et område der det tidligere hadde mange trofaste velgere. Det er vanskelig å se hvordan Kristin Halvorsen skal klare å gjenopprette dette selv når om hun et halvt års tid blir kunnskapsminister på heltid.

At ungdommen svikter SV, viser tydelig at ansvaret for skole og utdanning har vært en belastning. Generasjonen som bare kjenner SV som traust regjeringsparti, og ikke som det friske og freidige, om ikke alltid like realistiske, opposisjonspartiet, liker ikke det den ser.

Risiko

SV risikerer å miste eierskapet også til klima- og miljøpolitikken. Fremgangen for Venstre og Miljøpartiet De Grønne kan utgjøre en trussel. Derfor kan klimameldingen til våren gi SV en anledning til å forlate Regjeringen på noe som kan fremstilles som en vinnersak. For de politiske realiteter tilsier at Ap ikke er innstilt på å gi SV store innrømmelser i klimapolitikken. Valgresultatet forandrer neppe på dette.

På den annen side må også statsminister Stoltenberg vurdere konsekvensene av det spillet som settes i gang dersom dominobrikken SV faller ned på å sprenge den rødgrønne alliansen.

Men før vi kommer så langt, vil debatten gå i SV om partiets kurs etter Halvorsens 15 år lange lederskap. SVs ekstraordinære landsmøte kan bli spennende på flere måter enn valg av ny leder.