Meninger

Mer debatt, ikke mindre

  • Knut Olav Åmås
    kultur- og debattredaktør

Ødeleggelsene etter terroroen i Oslo. FOTO: SCANPIX Foto: SCANPIX NORWAY

«Mer debatt» ønsker rikspolitikerne etter terrorangrepene. En god idé – men den medfører også ubehag.

DEBATTENE i nettavisene, på blogger og en rekke andre nettsteder har fått mye kritisk oppmerksomhet de siste dagene. De er bedre enn mange vil ha det til, men de stygge unntakene ødelegger mye av ryktet. Det er opplagt at alle som er ansvarlig for debatter på nett, må bli enda dyktigere til å bruke hele arsenalet av virkemidler som virker nivåhevende og etikkfremmede.

Motstand og kritikk

Men hva med resten av samfunnsdebatten – den bredeste, mest synlige og innflytelsesrike, som skjer i de store papiravisene? Vi trenger den ikke minst fordi den er en bred offentlighet der man møter motstand, motsigelser, kritikk og korreksjoner. Det er kvaliteter som mangler i mange av de smaleste kanalene og nisjemediene som eksisterer. Der blir meninger og standpunkter mye lettere polarisert langt over grensen for det akseptable og anstendige. Det tjener bare ytterliggående krefter på.

Offentligheter må være redigerte for å bli virkelig gode og viktige – enten det nå er aviser som redigerer eller det er de kritiske, korrigerende fellesskapene på sosiale medier som Twitter og Facebook.

Én ting mener jeg er viktig når det gjelder rikspolitikernes ønske om «mer debatt» og «mer demokrati»: Å innse at forskjellen på ord og handling er forutsetningen for et rasjonelt, åpent og fritt samfunn som Norge. Etikk og vesentlighet må alltid vurderes nøye før man publiserer, men de absolutte grensene for ytringsfrihet går først ved kriminelle utsagn og oppfordringer til vold.

Hver måned leser jeg flere tusen debattinnlegg som kommer til Aftenpostens papiravis. De viser meg at Anders Behring Breiviks ideologiske standpunkter er gjenkjennelige, og ikke ekstremt sjeldne – enten man liker det eller ikke.

Under jorden

Ingen ting underbygger at det å drive følsomme og ubehagelige ordskifter under jorden, er sunt for samfunnsklimaet. (Det var i samfunn uten fritt ord at liv gikk tapt under karikaturstriden.) Det er like vanskelig å se at slik usynliggjøring er forenlig med våre politiske lederes ønsker om «mer debatt» og «mer åpenhet».

Riktignok er Norge et land med relativt små motsetninger. Men de som faktisk eksisterer bør være synlige – for å bli bearbeidet saklig og kunnskapsbasert. Det gjelder også ømtålige temaer som integrering og flerkulturalitet. Og det gjelder enten budskapet er godt eller vondt: På den ene side bør norske medier bli mye bedre til å få frem hvor mye av norsk integrering som faktisk er veldig vellykket. På den annen side sies det svært mye ubehagelig i disse debattene. Dessverre er dette ubehaget prisen for å leve i et fritt land.

Selv ikke en terrorhandling med det mål å skyte og bombe visjonene om det åpne, flerkulturelle samfunnet i stykker, må få hindre den offentlige samtalen om hva slags samfunn vi skal være.

twitter.com/KnutOlavAmas

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Knut Olav Åmås: Deler av offentligheten er blitt en slagmark. Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen.

  2. MENINGER

    Forakten for forskningen

  3. MENINGER

    «Det er en misforståelse at norsk politisk debatt må være anstendig. Det må den ikke.»

  4. KOMMENTAR

    Kunstkritikken må være for allmennheten

  5. KOMMENTAR

    Hva tenkte Aftenposten da vi publiserte Nina Karin Monsens innlegg? Og bør vi sparke Espen Ottosen som spaltist?

  6. DEBATT

    Mediekritikk preller av som vann på gåsa