Meninger

Kamp mot sterke motkrefter

  • Berit Ås

Sterke aktører vil fortsette å hevde at det ikke finnes forskning som kan påvise helseskader fra stråling. Ingar Storfjell

Debatt om helseskader ved ikke-ioniserende stråling er tabu. Min respekt for Statens strålevern er sterkt dalende.

Berit Ås Stenersen Tor G/Aftenposten

I dag er det over 600 mennesker i organisasjonen FELO. De blir dårlige i nærheten av basestasjoner og mobiltelefoner. Mange har måttet endre bosted og jobb. I Sverige har foreningen for EL-sensitive over 6000 medlemmer. I Norge blir fremdeles mange som oppsøker lege for sine plager diagnostisert som "innbilt syke" og henvist til psykiatere for sine plager. Statens strålevern synes å være av samme oppfatning.

Latterliggjort

I Øst–Europa er grenseverdien satt til en 10 000-ende del av den vi har i Vesten. Denne forsiktighet er blitt latterliggjort og forskningsmessig «motbevist» av Strålevernet. Men i mai ga Europarådet anbefaling om å «redusere grenseverdien for innendørs mikrobølgestråling med en faktor på 10 000 i første omgang». I tillegg anbefales å «forby trådløst nett og bruk av mobiltelefon og trådløse fasttelefoner i klasserom og barnehager». Det økende antall barn med hjernesvulster har antagelig bidratt til ny forsiktighet. Her har selv motstand mot babycall blir oversett. Som engasjert i trafikksikring, helseskader ved røyking og bruk av amalgam har jeg, i begynnelsen av slikt helsearbeid, fått høre hvor hysteriske krav om endringer har vært. Som «konspirasjonsteoretiker» gjelder det nå også etter syv års engasjement for de EL–sensitive.

Dalende respekt

Min respekt for Statens strålevern er sterkt dalende. Fremmed for «de som verner strålene» er øyensynlig all nyere forskning om langtidsvirkning av lavdosetråling fra radioaktiv stråling og ugunstig virkning av på barn og voksne fra ikke-ioniserende stråling. Forskning fra fremtredende forskere som Rosalie Bertell, Chris Busby og forskere som i Stavanger som for to år siden la frem forskningsresultater fra Israel, Brasil, Russland, USA og Sverige, avvises med et snøft.

I Europarådets anbefaling inngår også å «innfør(e) regler for å holde transformatorer, høyspentledninger og andre installasjoner i trygg avstand fra boliger og arbeidsplasser« og: «innfør(e) meldeplikt og nabovarsling for oppsetting av alle typer senderantenner, og krev(e) at plasseringen bestemmes ikke bare i samsvar med operatørens interesser, men i samråd med lokale og regionale myndigheter, lokale innbyggere og sammenslutninger av berørte borgere». Her får kommunale bygningsråd og planmyndigheter noe å gjøre!

Faremerking

Men i forkant av dette må myndighetene «ta spesielle hensyn til eloverfølsomme personer», sier anbefalingen. Den gir råd om å «sett(e) i gang informasjons— og bevisstgjøringskampanjer spesielt rettet mot barn, tenåringer og unge i reproduktive alder, samt foreldre og lærere».

Det ser ut til at verden går fremover, men i kamp mot sterke motkrefter, slik forbrukereksperten Ralph Nader i USA opplevde det, slik Norges Tobakksskaderåd opplevde det mot Phillip Morris' millionkampanjer for å uskadeliggjøre kritikerne av tobakksskader og slik nå Telenor, Nokia og Ericsson antagelig vil fortsette med å hevde at det ikke finnes forskning som kan påvise helseskader fra elektromagnetisk stråling.

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Stråling kan gi helseskade | Gunnar Saxebøl

  2. NORGE

    Omstridt budskap fjernet fra massiv PR-kampanje

  3. KULTUR

    Flere mener scenerøyken ikke er verdt helserisikoen: – Folkehelse skal ikke være et eksperiment

  4. KULTUR

    Hanne Søbye ble syk av scenerøyk i Operaen: – Jeg har drømmejobben, men tåler ikke å spille

  5. DEBATT

    Kan vi stole på forskningen når forskere er uenige om 5G?

  6. VITEN

    Neste år rulles 5G ut i Norge. Nei, det er ikke farlig