Meninger

Hva skal jeg gjøre?

Jeg blir omtalt som snylter, kriminell, mindreverdig, lat og utnyttende, bare fordi jeg er syk.

  • Maria Engelien

Maria Engelien,Trondheim Privat

I et Norge som skryter av god velferd og sosial inkludering lever jeg, et uføretrygdet menneske. Og de siste par månedene er jeg blitt omtalt som snylter, som kriminell, som mindreverdig, som lat og utnyttende, bare fordi jeg er syk. Jeg har en sabla god grunn til å være trygdet, men den vises ikke på utsiden av kroppen. Jeg er en av de mange som har en skjult sykdom.

Til skogs

I løpet av den siste tiden har jeg lest om forskjellige forslag. Trygden skal senkes, trygdede skal jobbe mer for i det hele tatt å få noe, de varige tilrettelagte arbeidsplassene i landet skal fjernes, tilleggsbeløpet jeg kan tjene skal minskes, jeg skal sendes til skogs og hugge trær for å leve, jeg skal ikke ha rett på hverken det ene eller det andre. Og på toppen av det hele tror «mannen i gata» at det nesten ikke skal noe til for å bli uføretrygdet.

Dømmes av alle

Det ingen i debatten har nevnt er hvilken papirmølle du må gjennom bare for å få trygd, ingen snakker om hvor mye utprøvninger, møter, søknader og avslag man må gjennom. Muligens finnes det folk der ute som har løyet seg hele veien til 100 prosent varig uføretrygd, men vil det si at vi andre som ikke har gjort det skal straffes?

Det er ikke gøy å motta penger. Det er ikke hyggelig å sitte hjemme dag inn og dag ut fordi du ikke får hjelp. Det er ikke kjempeflott å leve med ikke bare en sykdom, men i tillegg bli dømt av hvermannsen fordi man ikke kan jobbe. Og når en endelig har fått en bitte liten jobb som gir mening i hverdagen, så skal den kanskje legges ned.

Hos mesteparten av oss er det ikke viljen eller livsgnisten det står på, men kroppen eller hodet!

Jeg forstår at forventningene ikke møter virkeligheten. Jeg er glad for at det er blitt skapt en debatt, men jeg forstår ikke hvorfor jeg nå skal bli sett ned på? Hvorfor jeg skal bortimot straffes fordi jeg ikke har fulgt et A4-løp? Hvorfor må jeg rettferdiggjøre min egen eksistens? Og hvorfor er det ingen som prøver å forstå?

En av de heldige

Problemet oppi det hele er at jeg er en av de heldige! Jeg er en av de som har kunnet kjempe for å få hjelp, som har kunnet snakke for meg selv og har kranglet på min rett til å leve et liv som er verdt å leve! Og det har ikke vært enkelt. Jeg har hatt 23 saksbehandlere på Nav i løpet av seks år, jeg har stått på fire forskjellige stønader, forsøkt arbeidsutprøving fem ganger og gått på en vegg hver gang! Jeg har så mange hull i CV-en min at det ordinære arbeidslivet ikke vil ta i meg med en ildtang engang! Ikke engang om de hadde fått betalt for å ha meg der!

Så fortell meg: Hva skal jeg gjøre? Hvor mange mil i disse skoene må jeg gå for å bli behandlet som et medmenneske?

Jeg vil bare bli respektert som den jeg er og ikke en snylter eller et nummer i statistikken!

  1. Les også

    Tillit gir resultater

  2. Les også

    Ubehagelig kunnskap

  3. Les også

    Halvparten av elevene som dropper ut, havner hos NAV

  4. Les også

    Orker ikke, klarer ikke, kan ikke

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Mímir Kristjánsson: – Hele systemet er lagt opp slik at de trygdede må stå med lua i hånda

  2. SID

    «Snyltere» og «tapere». Bør vi mobbe dem som trenger hjelp?

  3. POLITIKK

    Får ikke flere uføre i jobb og får ikke flere uføre til å jobbe på si

  4. KOMMENTAR

    Sykdom kan ramme oss alle. Likevel blir mange trygdemottagere kalt «snyltere».

  5. DEBATT

    Hei, dr. Skavlan. Eg er ikkje lat, eg er ikkje ein snyltar. Eg er i periodar sjuk. | Kristina L. Iversen

  6. VERDEN

    Lovforslag i Hongkong har fylt gatene med demonstranter: - Folk føler seg utrygge