Det på høy tid å ta et oppgjør med jobbfylla | Randi Hagen Eriksrud
En ny undersøkelse viser at julebordsesongen ekskluderer dem som føler seg fremmedgjort av norsk drikkekultur.
På mange arbeidsplasser er alkoholen en selvsagt og sentral del av det sosiale livet, særlig nå i julebordstiden. For mange arbeidsgivere og julebordkomiteer er det nærmest en automatikk i at alkoholen får stor plass på de sosiale arenaene. Det er kanskje ikke så overraskende?
Alkoholen har noen positive effekter. Folk snakker lettere sammen, de ler mer og blir kjent med kolleger på nye måter. Men med alkoholen kommer også risikosituasjonene.
Vi vet at alkohol øker risikoen for ulykker, trakassering og #metoo-situasjoner. I tillegg ekskluderer den de som ikke drikker eller føler seg fremmedgjort av norsk drikkekultur.
Les innlegget til Paal André Grinderud: O jul, med din uro
Bedrifters tredje rom
I en ny undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Av-og-til kommer det frem at mange med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn reagerer på alkoholkulturen i arbeidslivet. Mange av dem mener arrangementene er for fuktige. 38 prosent synes det drikkes for mye på sosiale arrangementer med jobben, og verst er det på julebordet. Her mener nesten halvparten at alkoholinntaket er for høyt. For den øvrige delen av befolkningen er andelen 15 og 19 prosent.
Samtidig opplever flere med ikke-vestlig bakgrunn at jobbrelaterte avgjørelser tas i sosiale sammenhenger der det drikkes alkohol. Det er også flere som mener de kan gå glipp av viktig nettverksbygging hvis de ikke drikker. Dette bekreftes av Dan Porsfelts forskning, der After Work omtales som bedrifters tredje rom. Her er det forventninger om at det drikkes alkohol, og det som skjer der får konsekvenser for arbeidet, også for dem som ikke deltar.
Men det som bør bekymre oss aller mest, er at en stor andel arbeidstagere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn opplever alkoholkulturen som problematisk.
28 prosent har opplevd at overordnet, etter å ha drukket, har snakket om kolleger på en upassende måte, og så mange som 18 prosent har opplevd uønskede seksuelle tilnærmelser fra en sjef i alkoholrus.
Dette er signifikant høyere enn for befolkningen totalt, der andelen er henholdsvis 14 og 8 prosent. Slike tall er i verste fall ikke bare et arbeidsmiljøproblem, men også et lovbrudd.
Les også: Etter seks år som edru følte hun drikkepress og sprakk. Dette bør kolleger unngå på jobbens julebord.
Ikke-inkluderende arbeidsliv
Samfunnet blir stadig mer mangfoldig, og i Norge står ideen om et inkluderende arbeidsliv sterkt. Arbeidsgivere skal sørge for et godt arbeidsmiljø der alle føler seg velkomne og inkludert. Sosiale arrangementer skal være en positiv bidragsyter til arbeidsmiljøet, men slik fungerer det ikke i praksis.
Sosiale arrangementer som handler om alkohol, og kun det, blir fort ekskluderende. Det er det for få arbeidsgivere som tar på alvor. Fri flyt av alkohol og jobbfyll er ikke forenlig med et moderne norsk arbeidsliv.
I 2019, to år etter MeToo-skandalen og med et arbeidsliv som blir stadig mer mangfoldig, er det på høy tid å ta et oppgjør med jobbfylla.
Arbeidsgivere må sørge for å ha tydelige retningslinjer for alkoholbruk både på sosiale arrangementer i regi av jobben, og i situasjoner i grenseland mellom jobb og fritid, som fredagspils og jobbreiser. De må gjøre jobbens drikkekalender mindre full, og sørge for noen fellesarrangementer uten alkohol. Og de må selv sørge for at de ikke driter seg ut. Det hjelper ikke å ha alkoholpolicy på plass hvis sjefen drikker med begge hendene på julebordet.
Alkoholbruken knyttet til fest og feiring i arbeidslivet utsetter ansatte for ubehagelige, og i verste fall ulovlige, hendelser. Det kan være til hinder for et godt og mangfoldig arbeidsliv.
Gjør noe med alkoholen i årets julebordsesong!
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
