Meninger

Fornuftig endring av skolegudstjenesten

  • Aftenpostens redaksjon
Skolegudstjenesten bør bestå, men det er en fornuftig ordning at elevene må melde seg på.

Skolegudstjenesten bør bestå, men deltagelse må være frivillig.

INNEN 2017 skal stat og kirke skille lag. Det er en riktig utvikling, men det betyr ikke at vi skal kaste vår kristne kulturarv på båten. Skolegudstjenesten bør bestå, men deltagelse må være frivillig.

Å endre ordningen slik at elever må melde seg på, istedenfor å melde seg av, understreker at ordningen er frivillig, men verner skolegudstjenesten som et verdsatt ritual i vår kultur.

I fjor ble det, ifølge Vårt Land, holdt 2935 skolegudstjenester med tilsammen 580.000 deltagere. Tallet er svakt synkende. Utdanningsdirektoratet har tillatt skolegudstjenester på betingelse av at det er mulig å søke fritak, og så lenge de elevene som ikke ønsker å delta, får et fullverdig alternativ til gudstjenesten. Det er også et krav om at dette ikke skal fungere som semesteravslutning, og skolen er pålagt å informere foreldrene om muligheten for fritak.

I ET FORSØK på å gjøre ordningen enda mer ryddig, oppdaterte Utdanningsdirektoratet i november sin anbefaling til skolene. Nå mener direktoratet at skolene bør organisere skolegudstjeneste ved at elevene aktivt melder seg på. Aktiv påmelding er ikke et krav, men en anbefaling fra direktoratet. Flere steder i landet praktiseres allerede en påmeldingsordning.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier til Vårt Land at endringen var nødvendig for å ikke gi motstandere av skolegudstjenesten vann på mølla. Han forsvarer ellers ordningen ved å si at det er en god mulighet til å bli kjent med en viktig del av norsk kultur.

I dette ligger også det beste argumentet for å beholde skolegudstjenestene. God kjennskap til kristendommen, og hvordan vår historie og kultur er påvirket av den, er nødvendig. Her skiller kristendommen seg fra andre religioner, rett og slett fordi Norge har vært et kristent land og kommer til å være preget av denne arven i lang tid fremover. Religionsforkynnelse er hverken staten eller skolens oppgave, men det ville være sørgelig hvis frykten for religiøs ensrettethet fører til at gode tradisjoner går tapt.

EN PÅMELDINGSORDNING til skolegudstjenester vil styrke ideen om at dette skal være en frivillig ordning. I tillegg er det mulig å tenke seg at endringen vil føre til at skoleledelsen prioriterer arbeidet med å lage et fullgodt alternativ. På denne måten respekteres Norges kulturarv samtidig som man tar inn over seg at Norge nå er et land der flere religioner eksisterer side om side.

Les også

  1. Våger å la julekonsertene skurre

  2. Vi kan ikke la hensynet til minoritetene alltid veie tyngst. Heller ikke i julen | Espen Ottosen