Oss har gjort …
SPRÅKET VÅRT. Subjektsformen oss i stedet for vi er vanlig i noen norske dialekter, som i det berømte diktet fra seterlivets gleder: «Oss ha’ gjort kå gjerast skulle, ysta ost og kinna smør». Edvard Storm, en københavner fra Vågå, (1749-1794) skrev den på slutten av 1700-tallet, og «oss» brukes slik i Valdres og det meste av Gudbrandsdalen.
Det tilsvarende skjer med «dem», som er subjektsform i store deler av Østlandet og Midt— og Nord-Norge: Dem kom.
Men en interessant tendens ser vi nå hvor vi minst skulle vente det: I moderne dansk brukes oss og dem som subjekt oftere og oftere. Dette er en av nabolandets mest produktive skribenter, historikeren Bo Lidegaard, som er sjefredaktør i avisen Politiken og i tillegg skriver en bok på noen hundre sider hvert år: «Alle oss i Hellas, Europa og resten av verdens mektigste makter, som i årevis har sett og diskutert hva som var i ferd med å skje, men som ikke har hindret det.» (Politiken 30. juni, her oversatt til norsk.) Og samme sted: «Spørsmålet er i stedet hva vi nå skal gjøre, alle oss som hver især bærer en del av skylden.»
I Norge er Dagbladet ikke dårligere. 25. juni kunne vi lese dette: «Hun sier til Dagbladet at verken Schafer eller henne vil gi kommentarer til rapporten før den er gjort offentlig.» I tillegg ville det her være bedre med offentliggjort eller bare offentlig, i stedet for «gjort offentlig».
Østlandets Blad tar likevel objektsprisen med denne setningen 12. juni: «For de færreste vet ikke at dem fleste norskproduserte brød er bakt med importert korn.» Å endre den bestemte flertallsartikkel «de» til «dem» er vanlig også i den moderne varianten av dialektene i Trøndelag og Møre og Romsdal (dæm flæstan for de fleste).
I moderne dansk har «dem» som subjekt fått et forbløffende solid overtak: «Dem, der mener det skal være sådan, udgør et klart flertal.»
