Meninger

Dagens kortinnlegg | onsdag 13. september

  • Redaksjonen

Foto: e-mail

Dagens kortinnlegg drøfter lærerutdanningen og skattelegging av teknologigigantene.

Ønsker mangfold av lærere

Rektor ved Universitet i Bergen, Dag Rune Olsen, spør i Aftenposten 11. september om firerkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen er urimelig.

Ja, mener Pedagogstudentene og foreslår et klokere krav til opptak.

Vi ønsker et krav om 40 skolepoeng. Dette er bedre enn å kun utheve én karakter i ett fag som mange av studentene heller ikke vil komme til å undervise i. 40 skolepoeng viser en større bredde i kunnskap og gir rom for å ha ulike styrker og svakheter. Dette reflekterer at en lærer i tillegg til sine enkeltfag skal bidra i utdannelsen og dannelsen av hele mennesker i skolen. Min mor kaller det å være en god settepotet, som med sine varierte og foredlede egenskaper skal hjelpe elevene i læring, utvikling og mestring. Dette er et kunnskapssyn der man setter elevens behov i sentrum og anerkjenner at det er flere gode egenskaper som må til enn matematikkegenskapene. Dette innebærer både de rent faglige egenskapene i tillegg til didaktiske, pedagogiske og relasjonelle evner en lærer må ha.

Å sette et krav om 40 skolepoeng setter også listen høyt for inntak – dette betyr at man samtidig må jobbe målrettet med rekruttering.
Slik det foreligger i dag, blir en karakter i matematikk ensbetydende med å være et godt nok læreremne, og en slik ensretting mot ett fag er uklokt. Vi trenger lærere til alle fag og som har flere egenskaper enn kun det matematikkarakteren kan sies å måle. Pedagogstudentene ønsker et mangfold av lærere og vil derfor ha vekk enkeltkrav i fag og heller se hele mennesket!

Hedda Eia Vestad, leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet


Tyskland og Frankrike viser vei

Tyskland og Frankrike vil gå hardere til verks for å skattlegge internettgiganter. I praksis en innrømmelse av at OECDs høyprofilerte tiltakspakke, Base Erosion and Profit Shifting (BEPS), ikke har løsningen på hvordan stater skal få inn skatt fra selskaper som Google og Facebook.

Dette er bare det siste eksempelet på at europeiske politikere er villige til å bruke makt i skattekampen. Kontrasten er sterk til den ukritiske velkomsten Facebook fikk av statsminister Erna Solberg her hjemme. Facebook tjener milliarder i det norske annonsemarkedet, men betaler knapt en halv million kroner i skatt.

Tiden er overmoden for en diskusjon om hvordan et rettferdig skattesystem kan innrettes til hvordan det globaliserte næringslivet fungerer i det 21. århundre.
Nyheten bør også stimulere til selvransakelse hos norske politikere, som rutinemessig erklærer seg maktesløse overfor multinasjonale selskapers ekstreme skatteplanlegging, og at vi er prisgitt internasjonale kompromissløsninger fra OECD.

Politisk vilje implementeres ikke på initiativ fra mellomstatlige teknokratiske organer. Den kommer innenfra.

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder, Tax Justice Network–Norge


Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Rekruttering
  3. Utdanningsforbundet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Avvikler forkurs i matte for lærerstudenter, men beholder krav om karakteren fire.

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 14. september

  3. NORGE

    To av tre strøk på forkurs i matematikk

  4. SID

    Karakterkrav i norsk og matematikk gjør ikke lærerne bedre

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Heldigvis vil flere bli lærere

  6. SID

    Det minste vi kan gjøre, er å stille krav til lærerne