Meninger

Slik ble Sarpsborg maktsenter på Østlandet | Cato Guhnfeldt

  • Cato Guhnfeldt, journalist
Siste sørlige del av Olavsvollen sees i dag som en lav forhøyning i terrenget, med merkestein og Borregaards fabrikker i bakgrunnen oppført på rastomten fra 1702.

Med en enorm festningsvoll, Mariakirke og kongsgården Borregaard etablerte Olav Haraldsson for 1000 år siden byen Borg – i dag bedre kjent som Sarpsborg.

Det var tidlig på våren 1016, året etter at han var blitt tatt til konge på Øyratinget i Nidaros, Olav Haraldsson seilte inn i dagens oslofjordområde – den gang kalt Viken.

Dette var fiendtlig område, opprinnelig kontrollert av danskene. Nå holdt mektige høvdinger til her som ville utfordre kongen.

Det måtte ende i slag.

På selveste palmesøndag 25. mars 1016 braket Olav sammen med motstanderne anført av jarlen Svein Håkonsson. Sjøslaget sto ved Nesjar utenfor dagens Helgeroa i Larvik.

Til tross for at motstanderne angivelig hadde 45 skip og 3000 menn mot kongens 30 skip og 2000 menn, gikk han seirende ut av striden.

Siden skal Olav også ha ryddet av veien representanter for svenskekongen som hadde utvidet sitt innflytelsesområde nordover fra Göta elv mot Svinesund.

Kongens nye maktbase

Samme sommer gled Olav Haraldssons langskip oppover dagens Glomma mot Sarpsfossen (den gang kalt Sarprfossen), 16–17 kilometer fra elveutløpet ved kysten.

På et nes ved fossen bestemte kongen seg for å anlegge en helt ny festning som sin nye maktbase.

– Valget av området var neppe tilfeldig, forteller historiker og arkivar Trond Svandal i Sarpsborg kommune.

Cato Guhnfeldt.

– Allerede på 700-800-tallet eksisterte et høvdingesete i nærheten, kalt Vingulmork/Alvheim. Stedet Alvim lå bare to–tre kilometer nedenfor fossen. Det var med andre ord et gammelt maktsenter. Olav kom ikke til noen ødemark, noe dagens mange fornminner inkludert flere hundre gravhauger i området, illustrerer. Kanskje var området tidligere en motvekt til maktsenteret Borre på andre siden av fjorden.

Enormt forsvarsverk

Festningens hovedbyggverk skulle bli en voll oppført av jord, torv, stein og tømmer som vern mot angrep fra landsiden.

En kongsgård – Borregaard – ble raskt bygget på det høyeste punktet innenfor festningsvollen ut mot fossen, likeså en stolpekirke av tre med jordgulv like ved – Mariakirken.

Tomter og gateløp ble stukket ut og folk bygget hus. Slik ble den nye kjøpstaden skapt.

– Den enorme jordvollen var del av et stort anlegg som nok krevde mange menneskers innsats gjennom lang tid, forteller konservator og middelalderarkeolog Mona Beate Buckholm Vattekar ved Østfoldmuseene/Borgarsyssel museum.

– Vollen, i dag kjent som Olavsvollen, løp i en bue nordover rundt byen, bare brutt av to porter med tilhørende porttårn, ett i vest og ett i sør. Jordvollen var hele 650 meter lang og ble fundamentert i bunn med rullestein ti meter i bredden. Den var videre rundt fire meter høy, og hadde trolig et palisadegjerde på den fire meter brede toppen (vollkronen). På vollens utside ble det anlagt en tre meter dyp vollgrav.

Sikkert spilte også Glomma som hovedferdselsåre en stor betydning da Borg ble anlagt.

Via Glomma kunne man nå mjøsdistriktene og derfra nordover til Gudbrandsdalen. Her var kystprodukter som salt og sild etterspurte varer. Borgs posisjon var også nyttig for å nå ut i Europa med varer.

Mange av østfoldområdets innbyggere var allerede kjent med kristendommen, takket være innflytelse fra sør. Kongen slapp dermed å fare like hardhendt frem for å innføre den nye tro som i andre deler av landet.

Mange gjestebud

I alt tre vintre skal Olav Haraldsson ha tilbrakt i Borg.

Om somrene reiste han omkring for å vise sin tilstedeværelse på Østlandet hvor de norske rikskongene til nå hadde hatt lite kontroll.

– Olav ville nok tydelig sette sitt stempel, vise sitt overherredømme. Han holdt også mange gjestebud for stormenn og andre gjester under sin år i Borg. Det var under slike festsamlinger man bygget allianser, tok beslutninger og styrte, sier Svandal.

For nettopp å bygge en allianse østover ville Olav gifte seg med svenskekongen Olof Skötkonungs datter Ingjerd. I 1017–1018 fikk han imidlertid nei av svenskekongen. Ingjerd ble siden giftet bort i Novgorod.

Giftet seg med Astrid

Olav tok da like godt saken i egne hender og sendte bud etter en annen datter av svenskekongen, Astrid, uten hennes fars viten.

Astrid ankom med et følge på over 100 mennesker. En storslått fest skal ha blitt arrangert rundt kyndelsmesse 2. februar 1019. Bryllupet sto i Mariakirken.

Behovet for all mat og drikke la store veksler på den lokale bondebefolkningen, som måtte bidra med korn, kjøtt, meieriprodukter og mjød.

Etter fred i nesten ti år seilte danskekongen Knut den mektige nordover til Viken i 1028 for å gjenerobre sine gamle områder og la seg hylle til konge på Borgartinget.

Olav Haraldsson måtte flykte til Russland. To år senere falt han på Stiklestad. Snart var han bedre kjent, ikke som Borgs grunnlegger, men som Olav den hellige.

Nedbrenning og ras

Middelalderbyen Borg ekspanderte snart utenfor Olavsvollen.

I 1115 anla Øystein Magnusson St. Nikolaskirken vest for vollen. Byen eksisterte frem til 1567 da svenskene angrep og brant den ned. Da flyttet hele bybefolkningen ut til kysten og grunnla Fredrikstad med danskekongens velsignelse.

– Hadde det ikke vært for en naturkatastrofe som inntraff i februar 1702, ville vi i dag nok hatt mer kunnskap om middelalderbyen Borg, sier Mona Vattekar.

– Etter en periode med langvarig nedbør raste brått mesteparten av området til det opprinnelige Sarpsborg innenfor festningsvollen, totalt 1,3 millioner kubikkmeter masse, ut mot Glomma. Da forsvant høydedraget hvor både kongsgården og Mariakirken hadde stått, likeså herregården Borregård som på 1600-tallet ble reist på kongsgårdstomten. 14 tjenestepiker omkom. Også fjøs og rundt 200 husdyr i ble tatt av raset. Ruinen av St. Nikolaskirken ble derimot ikke ødelagt.

Synlig i dag

I dag er Olavsvollen synlig et par steder i Sarpsborg.

I 1958 ble en brolagt gate i tre meters bredde, med avløpsrenne i midten og spor av trehus på begge sider, avdekket like nord for raskanten, bak Borregårdsveien 8.

Det ble også funnet flere skår av keramikk, vevlodd, kammer og klebersteinslodd i samme område.

– Da tyskerne i 1942 bygget en bunker i nærheten av Borregaardsveien 6 ble det funnet en brønn full av skomakeravfall, forteller Mona Vattekar.

– Her kan skomakerverkstedet ha ligget i middelalderen. Og i 1852, da Olavsvollen ble gjennomskåret i nord for å bygge St. Marie gate, fant man 45 mynter hvorav mange tyske fra perioden 936 til 1046, en skatt som trolig ble skjult en gang før 1050.

Feirer tusen år

29. juli feirer Sarpsborg sine 1000 år.

Da ankommer blant andre kong Harald for å innvie det nye formidlingsbygget Olavs hall med utstilling om byens historie ved Borgarsyssel museum.

Også et nybygd 32 meter høyt utkikkstårn er reist. Fra toppen kan alle heretter skue ut over byens historiske landskap. Ser man nøye nok etter er også Olavsvollen synlig.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer? Her er noen forslag:

Les mer om

  1. Sarpsborg
  2. Borregaard