Meninger

Når terroren blir et påskudd for å stenge flyktninger ute | Per Kristian Haugen

  • Per Kristian Haugen
    Per Kristian Haugen
    Kommentator
Beata Szydlo tok over som polsk statsminister 16. november. Her er hun i en mer uformell sammenheng.

Noen regjeringer i Europa mener at terroren i Paris er et ekstra argument for å si nei til flyktninger og asylsøkere. Det er ynkelig å fraskrive seg et felles ansvar på den måten.

Kopiavimg651_doc6n6zlojf68m595r96xc-gz7_qL_dr_.jpg

Noen timer etter terrorangrepene i Paris kom også Polens påtroppende Europa-minister på banen med en reaksjon. Men i motsetning til de fleste andre var han ikke opptatt av å formidle sorg og medfølelse.

Nei, Konrad Szymanski fant tiden inne for å levere et kontroversielt politisk budskap: Etter terroren er det "ingen politisk mulighet" for at Polen kan ta imot sin kvote av flyktninger fordelt gjennom EU. Det kan jo være både IS-tilhengere og andre uønskede elementer blant dem.

En reell trussel, men ...

Det ville selvsagt være uansvarlig å se bort fra denne urovekkende muligheten. Derfor arbeider sikkerhetsmyndighetene i mange europeiske land på spreng for å fastslå identiteten til alle nykommere. Det er på høy tid, og myndighetene må få ressurser til å sile ut alle som kan utgjøre en trussel.

Men vi må ikke la frykten styre oss. Det er løgnaktig og ondskapsfullt å antyde at alle mennesker på vandring er potensielle samfunnsfiender.

Dragkamp i EU

Her kan vi spole tilbake til september. Etter intens tautrekking ble EU-landene da enige om å fordele 120 000 flyktninger seg imellom. Bare en brøkdel av menneskestrømmen, men i det minste en begynnelse.

Polen sa høyst motvillig ja til noen få tusen. Ikke mye å skryte av for et land som har nærmere 40 millioner innbyggere og som selv har profittert stort på å sende sine egne borgere på jobb i det grenseløse Europa.

Fra dyp skepsis til sterk motstand

Det var en regjering fra den høyreliberale Borgerplattformen som godtok den beskjedne kvoten. I oktober tapte Borgerplattformen valget til nasjonalforsamlingen. Valgets suverene vinner var det nasjonalkonservative og høyrepopulistiske Lov— og rettferdighetspartiet.

Derfor fikk Polen mandag i denne uken en ny regjering som er enda mer skeptisk til innvandring enn den forrige.

Forlanger garantier

Utspillet fra Szymanski ble likevel for umusikalsk. Påtroppende statsminister Beata Szydlo grep inn. Den offisielle linjen ser ut til å være at Polen kanskje kan ta imot noen få flyktninger. Men det er en klar betingelse at EU gir "garantier for sikkerheten".

Den endelige avgjørelsen tas trolig av den sterke mann i det nye regjeringspartiet, Jaroslaw Kaczynski. Han er bror av Lech Kaczynski, presidenten som omkom i en flystyrt ved Smolensk i Russland i 2010.

Sykdommer og steining

I valgkampen skremte Jaroslaw Kaczynski folk med de smittsomme sykdommene som strømmen av fremmede angivelig fører med seg. Han har for øvrig en åndsfrende litt lenger sør. Tsjekkias president Milos Zeman har advart offentlig mot at syriske flyktninger kan begynne å steine kvinner som er utro i ekteskapet.

Her kan du lese mer om Kaczynski og hans rolle i polsk politikk:

Les også

Polen mer lukket og innadvendt

I Slovakia har statsminister Robert Fico sagt at han forgjeves har advart andre regjeringssjefer i EU mot den "enorme risikoen" som folkevandringen innebærer. Nå håper han at de har fått opp øynene.

En snikende invasjon?

Vi skal heller ikke glemme Ungarns statsminister Viktor Orbán, den mest iherdige flyktningmotstanderen av dem alle. Mandag holdt han en tale om "angrepet på Europa". Der mante han frem et bilde av jihadister som skjuler seg i menneskestrømmen for å slå til senere med ødeleggende kraft.

Ungarn har de siste årene beveget seg stadig lenger mot høyre. Les denne kronikken av postdoktor Cathrine Thorleifsson:

Les også

Etter Breivik har ungarske høyreekstremister fått en ny skandinavisk helt

Orbán har en skremmende visjon, men det er sannelig også skremmende at Europa har politiske ledere som aktivt forsterker tilløpene til panikk.

En stygg forestilling

I tillegg er det en uhørt politisk frekkhet når et land som Polen krever "garantier" fra EU. Først gjør polakkene alt de kan for å hindre at EU lager et system som kan dempe flyktningkrisen. Deretter bruker de fraværet av en slik løsning til å kreve "garantier" som de vet at EU ikke kan gi. Dette lukter ikke godt.

I mangel av et overnasjonalt system er flyktningpolitikk og grensekontroll det enkelte EU-lands ansvar. På det feltet er innsatsviljen, som vi har sett demonstrert de siste ukene, aller størst når det gjelder å skyve problemene over til naboen.

Alle må hjelpe til

Noen stater i Europa – først og fremst Tyskland og Sverige, men etter hvert også Norge – har sammenlagt tatt imot flere hundre tusen mennesker. Det har de gjort av humanitære grunner, men også i forventning om at andre land skulle ta sin del av belastningen.

Nå svinner dette håpet fordi flere land – spesielt i Øst-Europa – nekter å trekke sin del av lasset. Dette er direkte destruktivt, og det kan få ødeleggende konsekvenser langt ut over flyktningkrisen.

Motstanden mot flyktninger skyldes blant annet at et land som Polen er svært ensartet i etnisk forstand. Les Ingrid Brekkes reportasje her:

Les også

Det er bare 0,2 prosent av dem i Polen. Hvordan er det å leve som utlending?

Les mer om

  1. Terror
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Migrantkrisen i Europa
  4. Flyktninger
  5. Asylsøkere
  6. Asylpolitikk
  7. Asyl