Meninger

Norske elver i klimaendringenes tidsalder | Jostein Henriksen

  • Jostein Henriksen
    Frilansskribent, ingeniør og fluefisker

Vannkraftutbyggingen går hardest utover insekt- og dyrelivet i elver og innsjøer. Siden 1970 er 58 prosent av virveldyrbestander blitt borte. I ferskvannsøkosystemer er tallet 81 prosent, skriver Jostein Henriksen. Bildet viser stillferdig padling i nasjonalparken Femundsmarka i fjor sommer. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Har vi råd til å tenke på storørretstammer i Tokkeåi eller insektlivet i Glomma i en verden der øystater drukner og fattige kystsamfunn herjes av orkaner?

Kjernen av miljøvern har alltid vært ønsket om å beskytte natur. Fra John Muir som jobbet for å opprette de første nasjonalparkene i USA, til startskuddet for norsk miljøvern, da aktivister prøvde å stanse utbyggingen av elven Mardøla i Møre og Romsdal.

I løpet av de siste ukene har imidlertid profilerte stemmer i norsk miljøvern tatt til orde for et kraftsamarbeid som vil få katastrofale følger for deler av norsk natur.

Norge er i disse dager i ferd med å tilslutte seg EUs energibyrå, ACER. På torsdag skal Stortinget behandle EUs tredje energimarkedspakke, der en av rettsaktene er den såkalte ACER-forordningen, en forordning så komplisert som bare EU-forordninger kan være.

Kort sagt går det ut på om Norge skal bli en del av et europeisk kraftmarked eller ikke.

Vannkraft i en særstilling

Miljøbevegelsen er i det store og hele tilhengere av tilslutning.

Redaktøren i Energi og Klima skriver at klimagevinsten ved et mer integrert energimarked er «åpenbar og ubestridelig», Marius Holm i ZERO sier at utveksling av kraft mellom europeiske land bidrar til å fase ut kullkraft og Eivind Trædal i MDG mener det er en selvfølge at motstandere av klimagassutslipp ønsker å knytte seg tettere til Europas kraftmarkeder.

De har antageligvis rett. Skal Europa legge om til fornybar kraft, vil de være avhengige av såkalt balansekraft. Kraft til vindstille og overskyete dager, når hverken vindturbiner eller solcellepaneler klarer å dekke etterspørselen.

Vannkraft står i en særstilling blant de ulike formene for fornybar energi ved at den kan lagres i vannmagasiner. Når behovet øker i Europa, kan Norge åpne slusene og sende kraften sørover i omstridte utenlandskabler.

Skadevirkninger av effektkjøring

Å levere balansekraft til Europa innebærer dessverre også såkalt effektkjøring. Effektkjøring er en type drift der vannkraftverk startes og stoppes ofte og brått for å betjene høy etterspørsel eller for å selge kraft i et marked med høye priser. Praksisen innebærer raske endringer i vannføring, vannstand og temperaturer. Fisk, elvemuslinger og insekter strander, gytegroper, fiskeegg og insektslarver tørrlegges, beverdemninger raseres og fugler tømmer elven for byttedyr når den tørrlegges.

Effektkjøring er helt kort oppsummert økologisk hærverk. Praksisen ble vanlig etter at energiloven fra 1990 trådte i kraft, da produksjon og omsetning av kraft gikk fra «forvaltning til forretning».

Eksperter mener bruken bare vil tilta med økende elektrifisering og koblinger til volatile europeiske kraftmarkeder.

Kraftig regn og uvær på Sørlandet høsten 2017 førte til flom flere steder. I Nomeland i Venneslag sto vannet høyt og det var nødvendig å slippe ut vann i Otra. Større etterspørsel etter norsk kraft kan føre til at kraftverkene må levere balansekraft, noe som fører til rask endring i vannføring, vannstand og temperaturer, skriver Jostein Henriksen. Foto: Schrøder, Tor Erik / NTB scanpix

Klodens sjette masseutryddelse

At miljøbevegelsen ikke ser ut til å bry seg nevneverdig er symptomatisk. I takt med hver nye «part pr. million» karbon i atmosfæren, er miljøvern blitt mer og mer synonymt med kampen mot klimagassutslipp, kanskje med god grunn.

Klimaendringer er med all sannsynlighet den største trusselen menneskeheten nå står ovenfor.

Med et grønt, europeisk skifte som potensiell gevinst, er det derfor kanskje grunn til å spørre seg om vi burde bruke tid på norsk vassdragsvern.

Har vi råd til å tenke på storørretstammer i Tokkeåi eller insektlivet i Glomma i en verden der øystater drukner og fattige kystsamfunn herjes av orkaner?

Det er etter hvert gammelt nytt at jorden er midt i en sjette masseutryddelse. Mennesker har skyld i at arter nå dør ut mellom hundre og tusen ganger raskere enn de gjorde før vi erobret planeten. Raskere enn de har gjort siden en komet traff jordkloden og utryddet dinosaurene for seksti millioner år siden.

Men i motsetning til hva mange tror, spiller klimaendringer foreløpig en underordnet rolle i utryddelsene. De store syndebukkene: habitatstap og habitatsendinger.

Dyrepopulasjoner i elver og innsjøer er dem det går aller hardest ut over. Siden 1970 er 58 prosent av virveldyrbestander blitt borte. I ferskvannsøkosystemer er tallet 81 prosent. Og ved siden av forurensing er den viktigste årsaken demninger.

I Norge er allerede sårbare bestander av elvemuslinger, særegne storørretstammer og villaks truet. Av oppdemminger, av effektkjøring og av kraftverk.

Flere vannkraftverk

70 prosent av norske vassdrag er allerede utbygde. Femten av de tyve største fossene våre er regulerte.

I 2016 åpnet allikevel regjeringen for konsesjonsbehandling for vannkraftverk i vernede vassdrag. I den samme stortingsmeldingen fjernet de samtidig mye av miljømyndighetenes påvirkning når vannkraftverk skal bygges ut.

Olje- og energidepartementet ga nylig NVE beskjed om at det skal bli lettere å bygge vind- og vannkraftverk i villmarken (i tillegg til skogsbilveier). Det er nylig gitt tillatelse til utbygging av Tolgafallene, Nedre Otta, Sauland kraftverk, Godfarfoss kraftverk, flere kraftutbygginger i Troms, blant annet Stordal vannkraftverk i Tromsø kommune.

Med dette som bakteppe ønsker klimaorganisasjonene at Norge knytter seg til ACER og leverer balansekraft til Europa. Og uten et snev av ironi omtales det som miljøvern.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Miljøvern
  2. Kraftverk
  3. Utbygging
  4. EU
  5. Energi
  6. Vannkraft

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Stortingsmeldingen som skulle følge opp Mediemangfoldsutvalget er forsinket.

  2. MENINGER

    En ny keisertid i Kina

  3. MENINGER

    Hva var DRESSCODE i Kollen? WILD VIKINGS MØTER BILLIGKJEDE? Det er jo å be om tumulter!

  4. MENINGER

    Ottar Brox har banet vei for et mer anstendig arbeidsliv

  5. MENINGER

    Meninger: Hans beskrivelse av en norsktime var ikke et forsøk på å krenke elever

  6. MENINGER

    Man får de påskeeggene man fortjener - enten man er eksmann, yummimummi eller regjeringsmartyr