Meninger

Overgrepskunst

  • Inger Anne Olsen

En kunstner som vil ha senket den seksuelle lavalder, kan risikere å bli møtt med et skuldertrekk. Er det derfor Bjarne Melgaard bruker virkelige barn som allerede kan være overgrepsofre?

Å ANERKJENNE barn og ungdoms seksualitet er én ting. Å viderebringe bilder av virkelige, levende barn fra et blad for pedofile, er noe helt annet. Særlig når det finnes en reell mulighet for at disse barna er overgrepsofre.

Billedkunstneren Bjarne Melgaard vil reise det han kaller en homopolitisk debatt. Til det formål har han funnet det passende å gjengi bilder av barn han har funnet i magasinet til den amerikanske organisasjonen Nambla (North American Man/Boy Love Association). Organisasjonen Nambla arbeider for at sex mellom menn og unge gutter skal være lovlig. Det er et tema som provoserer. Men det er også et syn det må være lov å gi uttrykk for.

Namblas magasin viser bilder av svært unge og delvis avkledte gutter i utfordrende posisjoner. Fordi Namblas formål er at disse guttene skal være seksuelt tilgjengelige for voksne menn, skal det godt gjøres ikke å lese seksualitet inn i bildene.

Det er disse barna Melgaard gjengir, og han sier selv at han ikke ser «noe pedofilt» i bildene.

Melgaard har naturligvis all rett til å arbeide for en senket seksuell lavalder, som er en direkte følge av det han mener å forfekte. I Norge vil en slik endring ikke være homopolitisk, selv om det høres mer spennende ut enn seksualpolitisk. En senkning av lavalder hos oss ville ganske sikkert gjelde likt for gutter og jenter.

Bildene i seg selv, slik de er vist i media, kunne vært helt uproblematiske. Problemet er ikke motivene. Problemene er at dette ikke er kunstnerens visjoner. Det er virkelige barn.

Ukjent opphav.

Bjarne Melgaard sier selv at han ikke har undersøkt hvilke omstendigheter bildene er tatt under. Han vet altså at de er hentet fra et magasin for pedofile, men har likevel ikke tatt seg bryet med å forsikre seg om at barna ikke er ofre for seksuelle overgrep. Han vet ikke hvor gamle guttene er, og han vet heller ikke om Namblas publisering av bildene i seg selv er overgrep mot guttene.

Den seksuelle lavalder varierer sterkt, etter hvor vi er i verden. Blant de laveste er Mexico, med 12 år, så kommer Spania med 13, Tyskland og Italia med 14, Norge med 16 og Tyrkia og deler av USA med 18 år.

Det betyr at bildene kan være tatt på lovlig vis, for eksempel i Mexico.

Men det er en like stor risiko for at bildene faktisk er fotograferte overgrep. Altså ganske enkelt barnepornografi.

Evig mareritt.

Alle som arbeider med å hjelpe barn som har blitt misbrukt i barnepornografi, forteller det samme: Noe av det verste for disse barna, er at bildene aldri blir borte. De fortsetter å dukke opp igjen, i årevis, i stadig nye fora. Det er som stadig gjentatte overgrep, mareritt som aldri slutter.

Til nå har barna snakket om Internett. Heretter kan de møte marerittet også i kunstgalleriene.

Dette er den risikoen Melgaard tok, da han bestemte at kunsten skulle være mer hellig og ukrenkelig enn disse guttenes menneskeverd.