Meninger

Hvor går asylpolitikken?

  • Grete Faremo (ap)

Vi kan ikke tillate oss å tenke kortsiktig på asylpolitikkens område. Det vil ikke være til barnas beste, skriver Grete Faremo. Hun har de siste ukene møtt krass kritikk for at Regjeringen sender asylbarn som har levd hele livet i Norge ut av landet. Holm, Morten/SCANPIX

Les også

Dilemmaet i et nøtteskall

Les også

Stoltenberg får støtte fra egne i asylbarn-saken

Les også

Ingen enkle løsninger

Les også

Halvparten av velgerne vil stanse utsendelsen av de 450 asylbarna

Les også

Heller rettferdig enn streng

Les også

Asylbarna og den vanskelige jussen

Jeg konstaterer at regjeringen har sterk støtte for å føre en konsekvent og rettferdig asyl— og flyktningpolitikk. Et bredt flertall ønsker ikke liberalisering. Det er ekstragledelig at det er kommet et sterkt signal om at man ikke ønskerspesialordninger som et amnesti representerer. De er grunnleggende urettferdige,og innebærer større rettigheter til de som har nektet å rette seg etter vedtakfattet av norske myndigheter.

Regjeringen må tenkelikebehandling og helhet. Jeg merker meg derfor også at kommunene sliter med åbosette de som har fått lovligopphold i Norge.

Halvparten får bli

De siste tre årenehar det kommet ca. 36 000 asylsøkere til Norge. Ca. 15 000 personer har fått opphold,noesom også omfatter mange barnefamilier. Flere tusen får hvert år avslag. Daforventer vi at de returnerer til sine hjemland frivillig.

Returpolitikken erdermed en grunnleggende viktig del av en effektiv asylordning. De som fåropphold, har et beskyttelsesbehov eller et humanitært grunnlag for å få bli.

Saksbehandlingstiden

Gjennomsnittligsaksbehandlingstid for barnefamilier i asylsakerinntil en klage erendelig avgjort, er ca. halvannet til to år.

Asylsøkere kan iNorge få saken sin vurdert også etter at endelig avslag er gitt, vedomgjøringsbegjæringer og eventuell domstolsbehandling. Dette er viktigerettssikkerhetsgarantier. Dersom det har oppstått omstendigheter som tilsier atvedtaket kan bli omgjort, blir utreiseplikten suspendert mens saken vurderes pånytt. Slik fornyet behandling gir likevel sjelden endret konklusjon isaksbehandlingen. Avslaget blir opprettholdt. Det er i denne perioden asylsøkernesliv blir stående på vent dersom de ikke returnerer – de blir returnektere iårevis. Dette vil regjeringen derfor se nærmere på. Det er også denne tidensom framfor alt skaper problemer for de lengeværende barna.

Returnektere

Nå går diskusjonenom returnekterenes barn – de lengeværende barna. Deres foreldre nekter å drahjem og forsøker alle utveier for å få bli. Tiden går.

«De lengeværendebarna» er ingen enhetlig gruppe. Media har kalt på amnesti for en gruppe på 450barn. Hvem er de og hvor mange personer teller deres familier?Mangefamilier flytter ut av asylmottakene etter avslag. Vi kan ikke skille mellombarn i og utenfor mottak.

Grete Faremo Holm, Morten/SCANPIX

Gruppen på 450 lengeværendebarn med merenn tre års opphold i Norge etter ankomst omfatter bare barn i mottak . Tar vi med de barna som borutenfor mottak, barn som i løpet av året vil opparbeide seg tre års oppholdstidog deres søsken og foreldre, vil gruppen være på mer enn 2500 personer. Ca. 100 barn som bor i mottak, har vært her i merenn fem år. Også denne gruppen er vanskelig å anslå, ettersom vi ikke vet hvorstore familiene deres er.

Norske myndighetermå ha det siste ordet

Barns tilknytningtil riket skal tillegges stor vekt ved vurdering av søknaden om opphold. Denneregjeringen har tydeliggjort barns rettigheter flere steder i regelverket. Detavgjørende i enkeltsakene vil likevel være en konkret og helhetlig vurdering.Avgjørelsene er basert på lover og regler vedtatt med bred støtte i Stortinget.

Setter vi entidsgrense og sier at etter et fast antall år i Norge skal et barn og detsfamilie få opphold i Norge uansett,så gir Norge fra seg sinavgjørelsesmyndighet til den enkelte asylsøker. Er det riktig?

Og hva om vi sierat grensen for lengeværende barn settes til fem år uansettinnvandringsregulerende hensyn? Hvor mange foreldre vil da fristes til åtrenere utsendelse i påvente av at tiden skal gå – og dermed sette sine barnsliv på vent?

Vi kan ikke tillateoss å tenke kortsiktig på dette området. Det vil ikke være til barnas beste!

Så godt som alleland tar sine borgere tilbake om de kommer frivillig.Noen land vegrer segmot å ta tilbake sine borgere dersom vi returnerer med tvang. Er vi dermedvillig til å gi disse landene mulighet til å bestemme med avgjørende virkningat deres borgere skal få oppholdstillatelse i Norge?

Skal vi giekstraordinære rettigheter til de som nekter å returnere – og altså oppholderseg her ulovlig – så fortrenger det muligheter vi har til å stille opp for desom fårbli.

Melding om barn påflukt

Daglig rammes barnav krig og kriser verden rundt. Vi vet at barn også er ofre i internasjonalkriminalitet og menneskehandel. Regjeringen planlegger å legge fram enStortingsmelding om «Barn på flukt» før sommeren. Det er behov for å få enbred, samlet gjennomgang av sentrale problemstillinger og de tiltak somallerede er igangsatt.Vi må se på hvordan Norge best mulig kan anvende deavsatte ressursene for å møte utfordringene knyttet tilbarn på flukt.

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Asylbarndebatten er blitt historien om et «kanskje»

  2. KOMMENTAR

    Ikke alt er vanskelig i asylpolitikken. Biskop Stålsett må straffes som alle andre.

  3. NORGE

    5445 asylsøkere fikk avslag i fjor. På samme tid forsvant 5482 fra mottak

  4. DEBATT

    De er oktoberbarn, ikke oktobermenn.

  5. NORGE

    Slik har det gått med regjeringens strengere asylkrav: Rekordmange enslige har fått familiegjenforening.

  6. NORGE

    14.000 asylsøkere er forsvunnet på fem år. Politiet anslår at bare 300 fortsatt er i Norge.