Meninger

EU sett med norske øyne

  • Knut Olav Åmås
    kultur- og debattredaktør
afp000400174.jpg

EU for dummies. Midt i eurokrisen mener Kjetil Wiedswang at Norge muligens kan bli EU-medlem i 2022.

På 40-årsdagen for det første norske nei til EF lanserte Dagens Næringslivs kommentator Kjetil Wiedswang Europaveien. EU, krisen og vi andre . Trenger vi egentlig en bok om hvordan EU virker og Norges forhold til EU akkurat nå — midt i den formidable eurokrisen? Svaret er nok ja. Norge er mer integrert i EUs politikk og økonomi enn mange land som selv er medlemmer. Vi er 3/4-dels EU-medlemmer gjennom EØS og 74 andre avtaler, påpeker Regjeringens Europa-utredning som kom tidligere i år.

Temaet er blytungt, derfor trengs forståelig folkeopplysning. Europaveien er en slik bok og samtidig en historie om Europa.

knut olav åmås.jpg

Gjennom en mengde kilder brukt i en fascinerende journalistisk fortelling om et prosjekt som er historisk spesielt, greier den også å få frem hvordan EU påvirker mennesker i verdensdelen.

Like medrivende er historien om hvordan EU faktisk arbeider. Denne 27-landsunionen som på sitt verste er både elitistisk, udemokratisk og mastodont-byråkratisk, men som likevel har skapt et nytt Europa, preget av mer økonomisk velstand, sosial velferd, rettsstater og ikke minst fred.

Den norske EU-debatten er stein død, og spreller knapt mer på seg nå, midt under den store krisen Den europeiske union er inne i. Vi er derimot i ferd med å få en slags «tredje EU-debatt», men da begrenset til Norges forhold til EØS, det økonomiske samarbeidet.

Den manglende norske interessen for EU er litt av et paradoks all den tid vi er så tett integrert, bare helt uten stemmerett. Regjeringens utredning fikk litt drahjelp av mediene, men det hjalp lite så lenge ingen politiske partier har noe å tjene på en ny EU-debatt nå. Motstanden mot norsk medlemskap er rekordstor for tiden.

Hvorfor ble Norge det eneste land som har sagt nei med knapt flertall to ganger? Wiedswang finner forklaringen i interessekonfliktene mellom sentrum og periferi, og den nære tilknytningen mange fortsatt har hatt til primærnæringene. Dessuten har «nasjonalisme» knapt vært noe skittent begrep i Norge, men antatt et folkelig preg. Samtidig har arbeiderbevegelsen ikke hatt en sterk internasjonalistisk tendens.

Likevel tror Wiedswang at Norge kan bli EU-medlem innen et tiår. Blant annet fordi Norges byregioner vil bli styrket med én million flere borgere i samme periode. Jo, det kan forskyve flertallet i en ny avstemning.

Les også

Varig siesta for flere unge spanjoler

Sikkert er det ikke. Norges svært begrensede krigserfaring åpner heller ikke for å anerkjenne EU som et av historiens viktigste fredsprosjekter. Jeg var EU-tilhenger i 1994 og er det ennå. Men da jeg sommeren 1994 kjørte rundt i de områder av Belgia og Frankrike der mange millioner mistet livet i skyttergravene, skjønte jeg at Norge mangler en fundamental erfaring.

En manglende felles-europeisk erfaring som gjør veien til norsk EU-medlemskap like trøblete som EUs kandidatur til Nobels fredspris. Den prisen får unionen trolig ikke akkurat i år.

Les også

  1. Slipp forskningen fri!

  2. Datalagringsdirektivet utsatt for tredje gang