Aftenposten hadde 15. juli en bred artikkel om rettsliggjøringen av politikken. Som vanlig kom Frank Aarebrot med de sterkeste uttalelsene: Den representerer en alvorlig innskrenking av folkestyret. Politikken har abdisert for jusen, etter hans vurdering.
Det er kanskje historiens ironi at denne debatten reises samtidig som en gruppe romfolk skyfles rundt i hovedstaden. For behandlingen av romfolket rundt om i Europa er et godt eksempel på at Den europeiske menneskerettighetsdomstol ikke har tatt makten fra politikerne. Den beskytter minoriteter mot stadig mer populistiske politikere.
Menneskerettighetsdomstolen avsa for en tid siden en dom mot den tsjekkiske republikk, som hadde innført som praksis å sende barn av romfolket til skoler for psykisk utviklingshemmede.
Dommen minner oss om hva Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og domstolen som er opprettet under denne, er. Nemlig et vern av minoriteter og mindretallet mot overgrep fra flertallets side.
Øyvind Østerud sier i samme artikkel at Menneskerettighetskonvensjonen i sin tid kom som følge av Adolf Hitlers tredje rike, men når domstolen begynner å befatte seg med den norske tomtefesteloven er man så langt fra dette utgangspunktet som mulig.Det er en vanlig oppfatning i mange vesteuropeiske land at domstolen er nødvendig i de nye demokratiene i øst, men ikke hos oss. Men hele konvensjonssystemet ville bryte sammen hvis en slik logikk ble lagt til grunn.
Saken om tomtefeste er faktisk et godt eksempel på at Europakonvensjonen og domstolen er viktig også hos oss. Retten til eiendom er en sentral rettighet både i FNs universelle menneskerettighetserklæring og i Europakonvensjonen. Når staten på den ene siden gjennom sin takseringspolitikk av folks boliger legger til grunn full markedsverdi for å sikre seg høyst mulig skatteinntekter, men når det gjelder festegrunn går til den motsatte ytterlighet, har domstolen kommet til at dette er en diskriminering av et mindretall av eiendomsbesittere.
Igjen: Europadomstolen er der for å hindre at et flertall tar seg til rette overfor til et mindretall.
Hadde Stortinget lagt en større rimelighetsbetraktning til grunn da de behandlet loven om tomtefeste, slik som jeg mener å huske at Senterpartiet ville, kunne man ha unngått denne dommen. I stedet valgte man å opptre "eplekjekt", som om Norge overhodet ikke har noen internasjonale bindinger.
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er ikke bare en konvensjon. Den har etablert et stort apparat av overvåkingsorganer og ekspertise som skal hjelpe medlemslandene i Europarådet å bringe sin lovgivning på linje med konvensjonenes bestemmelser. Domstolen, som 800 millioner mennesker kan klage til, er garantisten for at systemet fungerer.
Konvensjonen og domstolen representerer ingen innskrenking av politikkens makt. Den er et vern mot politikere som ikke respekterer de sentrale verdier i menneskerettighetene og som ofte spiller på fordommer i flertallet for å øke sin egen makt.
Det er bare å se på hvordan romfolket behandles over hele kontinentet for å skjønne hvor viktig det er at jusen representerer et vern, så langt lover kan verne. Det finnes mange andre eksempler.