Formuesskatten gir mindre til fordeling | Elisabeth Holvik
Når selv Frankrike avvikler formuesskatt på næringsvirksomhet neste år, vil Norge være nesten alene om å ha formuesskatt på eierskap i næringsvirksomhet.
I en verden der det er lett å flytte både personer, gode ideer og kapital, vil denne særnorske skatten gi mindre til fordeling.
Hvis en nystartet bedrift ser ut til å bli en kjempesuksess, så øker den forventede verdien av selskapet.
Et godt eksempel er Tesla, som i dag verdsettes til over 50 milliarder dollar, selv om selskapet ikke tjener penger og ikke deler ut utbytte.
Gründeren, Elon Musk, eier 20 prosent av selskapet. Om han hadde bodd i Norge, måtte han betalt 800 millioner kroner hvert år i formuesskatt, fra eierskap i et selskap som ikke betaler ut utbytte. Den eneste realistiske måten å hente inn et så stort beløp på er å gradvis selge ut aksjer og dermed få redusert eierandelen av selskapet. I Norge skattlegges eieren av et selskap som om fremtidig inntjening og verdi av selskapet er garantert.
Å utvikle ny teknologi er langt fra garantert suksess.
En norsk Elon Musk ville enten ha solgt ideen når den var i ferd med å bli en suksess, eller flyttet ut av landet for unngå formuesskatten.
De som blir de største taperne, er de som kunne ha fått en av mange arbeidsplassene som kunne ha blitt skapt i Norge.
Hindrer investeringer i norske arbeidsplasser
Tenk deg for enkelthets skyld at Norske Skog var eid av to personer, en bosatt i Norge, og en i et land uten formuesskatt på næringsvirksomhet, som for eksempel Sverige, Danmark, Tyskland, Finland, Italia, Polen, UK, USA og nå snart også Frankrike. Norske Skog har de siste årene gått med underskudd, men har allikevel hatt en betydelig børsverdi. Den norske eieren har derfor hvert år måtte betale formuesskatt på sitt eierskap i Norske Skog, noe den utenlandske slipper. Med svake resultater har ikke Norske Skog betalt ut utbytte siden 2006. I alle år etter 2006 har altså den eieren som er bosatt i Norge måtte tære på andre sparepenger, låne penger for å betale skatteregningen, melde flytting eller gradvis selge seg ned i selskapet. Når krisen er stor nok, kommer ønske om at staten går inn som eier – for å trygge arbeidsplassene.
Et skattesystem bør utformes slik at det stimulerer til høyest mulig aktivitet, utvikling av bedrifter, teknologi og sysselsetting.
Men, hvorfor brukes ikke den samme argumentasjon om å trygge norske arbeidsplasser når eierskapet er privat og norsk?
Vi må skape for å ha noe å fordele
Formuesskatt fra næringsvirksomhet utgjør 7,5 milliarder kroner. Det dekker 0,6 prosent av statens årlige utgifter på 1300 milliarder kroner. Fra andre områder argumenteres det for at det vi vil ha mindre av, som flyreiser og dieselbiler, det må ha høyere skatt. Og det vi vil ha mer av, som elbiler, må få skatteletter. Den samme logikk må gjelde når temaet er å utvikle ny teknologi, skape bedrifter og trygge arbeidsplasser.
Et skattesystem bør utformes slik at det stimulerer til høyest mulig aktivitet, utvikling av bedrifter, teknologi og sysselsetting.
Dette er analysen som er gjort i Frankrike, og som er grunnen til at Macron nå velger å avvikle formuesskatt på eierskap i næringsvirksomhet. Beregninger fra Frankrike viser at tapet av skatteinntekter fra utflyttede bedriftseiere var større enn det en fikk inn i formuesskatt. I tillegg kommer tap av arbeidsplasser, pluss skatteinntekter fra dem som hadde fått jobb i selskapene og de positive ringvirkninger det gir om de hadde blitt værende i Frankrike. Erfaringer fra våre naboland, som jo har avviklet denne skatten, bør hentes frem og danne grunnlag for en ny debatt om formuesskatten på bedrifter. Uten de store oljeinntektene vil vi bli mer like våre naboland, da bør vi og ha samme rammevilkår for næringslivet. Verdier må skapes, så fordeles.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
Les flere artikler av Elisabeth Holvik her:
