Meninger

Gjedrems redselskabinett

  • Forf>
  • <forf>kåre Valebrokk <

TIKKER OG GÅR. Den som vil titte inn i det redselskabinett som Svein Gjedrem åpnet døren til i sin årstale i Norges Bank, kan rusle en tur på Grünerløkka eller Frogner. Der ligger boligene som skremte vettet av hele Norge for 106 år siden.

DET ER IKKE HVER DAG den ellers lavmælte sjefen i Norges Bank må ty til spøkelser for å forklare hva som skjer i norsk økonomi. Men langt på vei var det nettopp det han gjorde da han hentet Kristiania-krakket frem fra glemselen. Han kunne forklare hvorfor boligprisene hadde steget så raskt både i 2004 og 2005, men veksten i 2006 stemte definitivt ikke med Norges Banks estimater. Dermed slapp han spøkelset fra 1899 ut av skapet. En skulle ha nerver av stål for ikke å få det inntrykk at Gjedrem med denne manøvre prognostiserte at et nytt krakk er like rundt hjørnet. Men i de to ukene som har gått siden Gjedrems tale, har boligmarkedet, til tross for varsler om nye rentehopp, tikket videre som før. Folk flest har åpenbart funnet sine egne måter å forklare det uforklarlige på, godt hjulpet av stjernemeglere som ikke gir fra seg noen sjanse til å prate markedet videre opp.

Kraftig smell.

Kristiania-krakket er et nærmest glemt kapittel i norsk historie. Likevel har det fått et fremtredende, om enn helt utilsiktet monument i Oslos bybilde. Mannen som utløste krakket var nemlig generalkonsul Chr. Christophersen, den driftige mannen som sammen med sin lille familie nettopp hadde bygget og flyttet inn i det som i dag er Nobelstiftelsens hus på Drammensveien (nylig Henrik Ibsens gate) da det smalt. Jeg er daglig på hils med Alfred Nobel, der han står der på sin byste foran det vakre bygget. Litt ironisk at det skulle bli Alfred Nobel, forresten, som har sitt eget, langt kraftigere smell, å ruge over.

1890-krakket.

Kristiania, som Oslo het i 1899, var midt i en kraftig vekstperiode i 1890-årene. I 1889 bodde det 150 000 personer i byen. I de 10 årene frem til krakket økte tallet til 222 000. Samtidig var det en kraftig boom i byggevirksomheten og ikke minst i boligbyggingen. Mesteparten av Frogner, Bolteløkka, Grünerløkka og Vålerenga ble bygget ut i disse årene. Men det stoppet ikke her. Tomter og jorder rundt Kristiania kunne skifte eiere daglig til stadig høyere priser. Maleren Christian Krohg kom hjem fra et lengre opphold i Paris i 1898 og klaget over at Grand café var blitt en huskestue av spekulanter som holdt store fester midt på lyse dagen. Han hadde bare vært i Kristiania noen dager før han hadde investert i et eiendomsselskap og i tillegg blitt gjort til direksjonsmedlem.

Christophersens konkurs.

Foretaksomheten var stor på alle områder i disse årene, nye selskaper ble stiftet nærmest daglig, deriblant seks nye banker, som alle seks var konkurs da røyken fra krakket hadde lagt seg. Midt i denne heksegryten opererte generalkonsul Chr. Christophersen. Ikke minst var han aktiv i oppbyggingen av treforedlingsindustrien og hadde tatt på seg store leveranser til en rekke norske bedrifter, deriblant Gjøvik og Ranheim fabrikker. Men bedriftene hadde store problemer med å komme i produksjon og Christophersen ble etter hvert så hardt presset likviditetsmessig at han den 11. juni 1899 gikk konkurs. Konkursen ble gnisten som fikk hele kruttønnen til å eksplodere. Det var da heller ikke en hvilken som helst konkurs. Da boet var ferdigbehandlet, lå det tilbake en udekket gjeld som i dagens verdier ville betydd et beløp rundt 30 milliarder kroner.

Døde av skam.

Konkursen fikk enorme ringvirkninger, størst i Kristiania, men hele landet fikk i årene fremover føle virkningene på kroppen. Boligprisene i Kristiania ble halvert nesten over natten og selv et par år etter krakket sto fremdeles rundt 10 000 leiligheter tomme. Ingen hadde råd til å leie dem, heller ingen til å kjøpe dem. For mange ble løsningen Amerika. Det er heller ingen tilfeldighet at utvandringstallene, som hadde vært ekstremt lave i flere år før krakket ble utløst, steg til himmels i årene etter. Generalkonsul Chr. Christophersen tok sin død av konkursen: Han døde av skam, sa Frogner-folket. Kristiania-krakket etterlot seg synlige og lange spor i norsk økonomi og næringsliv. Faktisk sank verdiskapningen (BNP) i Norge med 0,2 prosent hvert år fra 1899 og frem til 1905. Men det var ikke det verste. Verst var sannsynligvis at banker og kapitalsterke personer i mange år led av sterk risikovegring mot å investere i Norge.

Utenlandske penger.

Derfor er det knapt noen tilfeldighet at den nye, kraftbaserte industrien som sprutet opp i Norge etter Sam Eydes innmarsj på arenaen nesten uten unntak ble finansiert med utenlandske penger. Norsk Hydro er et eksempel på dette. Bedriften er bygget opp ved hjelp av svensk og fransk kapital. Selv i shipping og ferdigvareindustri nektet norske banker i stor grad å involvere seg. Men siden utgangspunktet for denne søndagsepistel var Svein Gjedrems tale i Norges Bank, er det også verd å merke seg at Norges Bank for første gang i norsk historie spilte rollen som "bankenes bank" og dermed kunne høste mye av æren for at norsk økonomi tross alt fikk en mykere landing enn den ville fått uten Norges Bankes medvirkning i de tunge årene etter krakket.

Ikke relevant.

Var det klokt av Svein Gjedrem å sammenligne dagens boligmarked med situasjonen før Kristiania-krakket? Har sammenligningen i det hele tatt noen relevans? Jeg tviler sterkt på det. Det Norge som opplevde Kristiania-krakket var så ekstremt annerledes enn dagens Norge, at enhver sammenligning blir umulig. I 1890-årene ble det bygget boliger for kjøpere som ikke fantes (de fleste innvandrerne til byen var fattige landarbeidere som var blitt fortrengt av mekaniseringen i landbruket). I dag bygges det for villige og betalingssterke kjøpere, som til alt overmål har fått beskjed om at renteøkningen opp til 5-6 prosent kan dekkes inn av de kommende års lønnsøkninger (med god hjelp av rentefradraget). Bortsett fra at boligprisene steg både i 1898 og i 2006 har jeg store problemer med å finne noen relevante likhetspunkter i det hele tatt. Dette betyr selvsagt ikke at tilbakeslag i dagens boligmarked er utenkelig. Snarere tvert imot. Men et tilbakeslag skyldes i så fall ikke likhetspunktene med situasjonen før Kristiania-krakket. Det er lov å male Fanden på veggen, Gjedrem. Men det hjelper å male etter levende modell. Ha en god søndag!