Meninger

Bygdedyret lever i Oslo

  • Hadia Tajik
Moralpolitiet i Oslo er først og fremst en konflikt mellom tradisjonelle og moderneverdier. Det finnes på bygda i Norge, og på Grønland i Oslo, mener Tajik.

MOT ANNERLEDESHET. Moralpolitiet må spilles ut på sidelinjen. Den viktigste jobben må innvandrermiljøene selv gjøre.

Janteloven. Bygdedyret er allergisk mot annerledeshet og krever konformitet. Uttrykket viser til en slags rural versjon av janteloven, og er skapt av forfatteren Tor Jonsson om enkelte negative trekk ved Bygde-Norge.

Lukkede miljøer

Når Aftenposten lørdag omtaler moralkontrollen i Oslos gater, beskrives et lignende bygdedyr. Tankesettet bygdedyret representerer trives i små eller lukkede miljøer, som blant enkelte etniske— og religiøse minoritetsgrupper.

En som senere skrev Jonsson biograf, beskrev også bygdedyrets krav med ti punkter: «Ikke skill deg ut. Kjenn din plass i flokken. Tving på plass igjen den som skjener ut. Vis ikke følelser. Innrøm aldri og snakk ikke om noe som er vondt eller vanskelig. Vær kritisk mot alt nytt, fremmed og annerledes. Døm på forhånd, dyrk etterpåklokskapen, og du får rett. Forsvar alt og alle i bygda mot angrep utenfra. Tilgi aldri, glem aldri. Hakk løs på den som bryter disse reglene.»

Ubehagelig beskrivelse

Det er en ubehagelig beskrivelse av et kollektivistisk tenkesett, som gir lite rom for individet.

Bygdedyret er i mindretall. Men det sniker seg innpå flertallet og gjør seg viktig likevel. Bygdedyret får næring av at man føler seg nødt til å se seg over skulderen.

Jeg ble kjent med bygdedyret under oppveksten i Bjørheimsbygd i Rogaland, men har også møtt det blant norskpakistanere og norskmuslimer i Oslo. Bygdedyret er den fremmede mannen som aggressivt sier: «Måtte djevelen vike fra meg» på arabisk, når ei norsk-marokkansk venninne går sammen med sin etnisk norske venn på Grünerløkka. Det er den unge gutten som forfatter en lang e-post der han uttrykker skuffelse etter å ha sett meg i kjole på et TV-program. Jeg burde dekke meg bedre til og snakke mer om Gud, mener han.

Strenge blikk

Bygdedyrets mest effektive trekk er at det ofte kan være subtilt. Man kan se det i hvitøyet når man møter strenge blikk som nærmest etser hull i det korte skjørtet. Etterpå kan man ta seg i å lure: «Kanskje var det ikke ment slik? Kanskje jeg bare var nærtagende?» Da blir bygdedyret også vanskelig å konfrontere.

Bygdedyret vil imidlertid bare korrigere folk den anser for å være «sine egne». Fremmede og ukjente vil den baktale. Derfor bør vi merke oss at moralpolitiet i Oslo også irettesetter etnisk norske, enten det er kvinner i skjørt eller homofile menn. Bygdedyret i hovedstaden føler seg med andre ord så trygg på sitt revir, at det prøver å ta mer plass. Det møter ikke nok motstand.

Ghettotendenser

Når dette har fått utvikle seg i Oslo, handler det ikke bare om integreringspolitikk, men om en sosial- og boligpolitikk som ikke har vært god. Ghettotendenser gir bygdedyret selvtillit. Dårligere bo- og levekår gjør det aggressivt. Mangeårig oslopolitiker Afshan Rafiq (H) peker i et intervju på inkluderingsministeren og vil ha ham på banen. Det er han, heldigvis. Men Rafiq underslår da at Høyre- og Frp-byrådet har vært med på å la Oslo utvikle seg til en mer delt by. Ingen politiske partier kan med stolthet hevde at de har identifisert, eller gjort nok, for å hindre bygdedyrets fotfeste. Heller ikke mitt eget.

Konflikt

Når Per-Willy Amundsen (Frp) benytter anledningen til igjen å advare mot mengden ikke-vestlig innvandring, er det nesten så man hører Siv Jensen hviske «snikislamisering» i bakgrunnen. Men moralpolitiet i Oslo er først og fremst en konflikt mellom tradisjonelle og moderne verdier. Med andre ord: Mellom tankesett som setter kollektivet i sentrum, og tankesett som gir individet plass. Det forsterkes av religiøse-, kulturelle- eller sosiale fellesskap. Det finnes i Bygde-Norge og på Grønland i Oslo.

Sosial mobilitet

Som politikere har vi først og fremst det statlige og kommunale virkemiddelapparatet til rådighet: Bedre norskundervisning, gode frivillige organisasjoner, gratis leksehjelp – alt som gir mer selvstendighet og sosial mobilitet. Det svekker bygdedyret. Men det tar det ikke bort.

Det viktigste må nemlig de aktuelle innvandrermiljøene gjøre selv. Moralpolitiet må spilles ut på sidelinjen. Derfor er det bra når Senaid Kobilica, leder for Islamsk Råd, tydelig stempler moralpolitiet som uakseptabelt og oppfordrer til at moskeene tar dette opp i forbindelse med fredagsbønnen. Bygdedyret har ikke mer makt enn vi gir det selv.

Les også

  1. - Mange har sett en annen vei og tenkt at dette går over

  2. - Sosial kontroll er uakseptabelt

  3. Moralkontroll i Oslos innvandrergater

  4. Afshan Rafiq:- Utviklingen har stått på stedet hvil