Meninger

Spill som søppelkultur

  • Jon Cato Lorentzen
    spillanmelder

John Erik Riley etterlyser mer intelligent dataspillkritikk. Hvem vil lese slikt i Norge?

privat

Anmeldelser.

Samme dag som John Erik Riley etterlyser mer intelligent spillkritikk i Aftenposten (24. juni) leser jeg i bloggen til tidligere landslagsspiller Frode Olsen på TV 2s nettsider om hvordan barn blir feite og late av å spille dataspill og at FIFA09 ikke skaffer noen plass på landslaget. Riley etterlyser analyser og tolkinger av spill satt i en større sammenheng, men hvem har han egentlig med seg på laget?

For menigheten.

Jeg har skrevet spillanmeldelser for ulike medier i over 13 år, alt fra rene forbrukeranmeldelser, til forsøk på å se utover rene spillmekanikker og sette spillet inn i et større perspektiv. Riley hevder majoriteten av spillomtaler er skrevet av menigheten for menigheten, og det stemmer i stor grad. I løpet av 13 år har vi sett en menighet som har vokst marginalt, mens resten av samfunnet sitter på utsiden av menigheten med høygafler og fakler sammen med Frode Olsen. Til tross for at spill har fått en bredere aksept i samfunnet, blir spill fortsatt ansett som en søppelkultur. De fleste voksne mennesker ser på spill som leketøy for barn og forvokste barn, i beste fall et morsomt vorspielinnslag der man kan synge Elvis sammen med kolleger i Singstar.

Lavkultur?

Men hvorfor er spill fortsatt lavkultur? Hvorfor er det flaut som voksen å innrømme at man har dataspill som hobby? Er det journalistene sin skyld, som fokuserer på analyser av spillmekanikk i omtalene sine, og dermed forhindrer spillmediet fra å vise seg som en del av samfunnets kulturbilde?

Medier har et jag etter aktualitet, og mange anmeldere har bare et par dager på å teste spillet og skrive en anmeldelse for å rekke deadline, og har sjelden anledning til å gå i dybden på spillene de tester. Som Riley selv skriver var det først når han etter lang tid gjenbesøkte spillet Lego Star Wars at satiren i spillet traff ham.

Uten ambisjoner.

Men skylden for spillkulturens dårlige rykte ligger kanskje også hos spillutviklerne, som i 95 prosent av tilfellene lager spill som rene fokusgruppeprodukter, uten noen kunstneriske visjoner eller ambisjoner. I kommentarfeltet til kronikken trekker Riley frem en omtale av Grand Theft Auto IV i danske Politiken som et eksempel på den type kritikk han vil se mer av, men dette blir som å peke på en intelligent kritikk av Citizen Kane som et eksempel til etterfølgelse når man skal anmelde en Steven Seagal-film.

De fleste spill har nemlig ingen kreativ artist bak som har en kunstnerisk visjon som skal formidles til spillerne. Spill er ofte et lappeteppe av ulike mekanikker, programmer og verktøy, satt sammen med en sterk lisens i ryggen, totalt blottet for kunstneriske ambisjoner.

Respektløst.

Kanskje må bransjen selv ta ansvar? Det finnes ingen kulturform som blir behandlet mindre respektløst enn spill. Bransjen selv er ikke interessert i å ivareta kulturarven de tross alt lager og formidler. Et spill har en levetid på fire til seks måneder før det går ut av produksjon for godt, med svært få unntak. Og det finnes ikke noe organ i bransjen som gjør noe aktivt forsøk på å ivareta denne kulturarven for våre etterkommere.

Jeg er fundamentalt enig når John Erik Riley etterlyser mer intelligent spillkritikk, men i en bransje som ikke er interessert i å se utover sine egne kvartalsrapporter, blandet med en mediehverdag der det å være først og å snakke til leserne på lesernes premisser har blitt viktigere enn å være grundigst og dyktigst, ser jeg ikke noen naturlig plass for spillkritikken Riley etterlyser i norske medier. Kanskje i Morgenbladet?

Spill som kulturform.

Eller kanskje Riley selv kan gjøre ord til handling og åpne for en bokutgivelse som presenterer samfunnsanalyser av en rekke kjente spilltitler fra forlaget han selv jobber for? I så fall er han mer enn velkommen til å ta kontakt. Ingenting vil glede meg mer enn å kunne bidra til å heve anseelsen av spill som kulturform.

Og hvem vet, kanskje resten av bransjen følger etter?

Aftenposten anmelder dataspill jevnlig, men til tross for at spill har fått en bredere aksept i samfunnet, blir spill fortsatt ansett som en søppelkultur, skriver Jon Cato Lorentzen.

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Kunstkritikken må være for allmennheten

  2. KRONIKK

    Voldsskildringer tar for mye plass i diskusjonene om dataspill

  3. KULTUR

    En stormtrooper skuer over vannet: Vi anmelder John Erik Rileys «Øynene i ørkenen»

  4. DEBATT

    Når kunstkritikken forsvinner, mister vi et vesentlig ledd i formidlingen av kultur

  5. KOMMENTAR

    Derfor tar Aftenposten betalt for enkelte koronasaker nå

  6. FOTBALL

    - Høyst uvanlig å ikke ha en agent