Korona-sammenligning med andre land og sykdommer er helt avgjørende | Bretthauer, Helsingen, Kalager

Vår sammenligning viser at det så langt ikke dør mange flere mennesker av covid-19 enn av influensa.

Innleggsforfatterne skriver på vegne av covid19-gruppen ved Klinisk Effektforskning, Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus og Universitet i Tromsø

Vi setter pris på at vår sammenligning av dødelighet av covid-19 og influensa i Norge, Sverige og Danmark har skapt debatt. Vi forklarer her tallene vi har brukt, hvorfor vi har regnet som vi har gjort, og hvordan det vi fant kan tolkes. En utførlig vitenskapelig rapport er fritt tilgjengelig på våre hjemmesider.

Pandemiperioden

I og med at sykdommen utviklet seg nokså likt i tid i Norge, Sverige og Danmark, har ikke endringer av datoen for start av studieperioden mye å si for forskjellene mellom landene.

Tallene vi presenterte i Aftenposten 10. april, var basert på perioden fra 15. februar. Vi valgte 15. februar fordi antallet smittede begynte å stige i Europa den dagen. 11. mars erklærte WHO erklærte pandemi av covid-19. Om vi bruker 11. mars som starttidspunkt, dagen det første dødsfallet av covid-19 ble registrert i Skandinavia (i Sverige), døde i gjennomsnitt 28 mennesker i Sverige, 8 i Danmark og 4 i Norge av covid-19 hver dag frem til 11. april.

Befolkningen i Sverige er dobbelt så stor som i Norge og Danmark. Derfor må vi regne om antall døde til antall døde i forhold til befolkningsstørrelsen i landene.

Vi presenterer derfor antall mennesker som har dødd pr. 100.000 innbyggere i landene. Oppdaterte tall for covid-19 fra 11. mars til og med 10. april er 8,6 pr. 100.000 for Sverige, 4,3 pr. 100.000 for Danmark, og 2,1 pr. 100.000 for Norge.

Sammenligning med influensa

Som mange andre så vi på antall døde som i mediene tikket inn dag for dag, men vi hadde ikke noe forhold til tallene. For å dempe vår egen redsel for covid-19, og for å forstå bedre hva som foregår, syntes vi derfor at det var naturlig å sammenligne dødeligheten av covid-19 med tallene for vanlig sesonginfluensa.

Influensa er en annen virussykdom som hvert år krever mange menneskeliv, men som ikke medfører store restriksjoner, skolestengninger, eller like store medieoppslag. Vi ventet at covid-19 skulle ha vesentlig høyere dødelighet enn influensa, tatt i betraktning at vi i Norge har iverksatt de strengeste tiltak siden andre verdenskrig.

Vi brukte de offentlig tilgjengelige tallene som finnes for influensa i hvert skandinavisk land. Vi regnet ut gjennomsnittet som døde av influensa av de siste fire influensasesongene, noe vi syntes var rimelig for å gi et mest mulig korrekt bilde av sykdommens alvorlighet, og derved et godt sammenligningsgrunnlag for covid-19.

Registrene gir influensatall som såkalt overdødelighet, det vil si hvor mange flere personer som dør i influensasesonger enn det som er ventet utenom. Ut ifra kurvene i registrene kunne vi beregne hvor mange som dør hver dag og hver uke gjennom hver influensasesong. Vi brukte en tiukers sesong og presenterte et gjennomsnitt av tallene for døde hver dag.

Man kan selvsagt regne på lengre eller kortere perioder og bruke det laveste eller høyeste tallet for å vise at tallene varierer fra år til år istedenfor gjennomsnitt, men det gir ikke særlig andre resultater. Vi har presentert disse tallene i vår rapport. Gjennomsnittlig antall personer som dør hver dag i en influensasesong er 53 i Sverige, 23 i Danmark og 21 i Norge.

Mye eller lite?

Det er opp til alle og enhver å bedømme om forskjellen i dødelighet til covid-19 er stor eller liten. Tallene betyr at det pr. 11. april er 4,3 flere døde pr. 100.000 mennesker av covid-19 i Sverige enn i Danmark, og 6,5 flere døde pr. 100.000 mennesker i Sverige enn i Norge. Sagt på en annen måte: i Norge er det 99.998 av 100.000 som ikke har dødd av covid-19, mot 99.991 i Sverige.

Det å miste et familiemedlem eller en venn er ille, uansett sykdom eller hvor mange andre som rammes. Samfunnet må imidlertid vurdere og prioritere: Hvilke sykdommer er mest vanlig, mest alvorlig, og hva koster tiltakene mot sykdommer opp mot hvor mange som kan reddes. Slike avveininger må gjøres hver dag av beslutningstagere og myndigheter.

Myndighetene i alle land har valgt til dels betydelige tiltak for å begrense smitte og derved alvorlighet av covid-19. Slike tiltak bør står i relasjon til gevinsten, for eksempel i form av sparte liv og levetid.

Det er ikke opp til oss forskere å avgjøre om dødeligheten av covid-19 er stor eller liten, eller om forskjellen mellom Norge og Sverige er stor nok til å rettferdiggjøre våre strengere tiltak. Vår sammenligning med influensa viser kun at det hittil ikke dør mange flere mennesker av covid-19 enn av influensa. Vi har valgt tall for sesonginfluensa for å ha en referanse.

Viktig å sammenligne

Alle tall vi har brukt i vår rapport, er hentet fra offentlige kilder som også andre forskere har tilgang til og som myndighetene og beslutningstagere baserer seg på.

Det er vårt akademiske oppdrag som forskere å skaffe til veie de beste og mest pålitelige fakta om sykdommen. Det å sammenligne oss med andre land og covid-19 med andre sykdommer eller utfordringer som vi som samfunn har, er en vesentlig del av dette. Uten en slik sammenligning er prioritering vanskelig og god beslutningstaking umulig.

Covid-19 er en alvorlig sykdom. Vi har stor forståelse for myndighetenes dilemma. Store beslutninger måtte tas raskt på et usikkert grunnlag. Men redsel, angst og panikk er dårlige rådgivere.

En måte å treffe beslutninger på, og som de fleste av oss bevisst eller ubevisst bruker for å vurdere alvorligheten av en mulig fare eller trussel, er å sammenligne med noe vi kjenner fra før. Vi er klar over at tallene vil endre seg over tid, og vi vet like lite som andre hva fremtiden vil bringe. Vi håper at tallene som vi og andre har fremskaffet, vil være til nytte for å sette ting i perspektiv.

Vi støtter Folkehelseinstituttets Atle Fretheims nylige forslag i Uviten-spalten i Aftenposten og ekspertutvalget som har gjort den samfunnsøkonomiske vurderingen av smitteverntiltakene, om å gjøre gjenåpningen av samfunnet så kunnskapsbasert, trygg og sikker som mulig for å kunne evaluere effekten av tiltakene. En slik gjenåpning bør derfor gjøres som en serie loddtrekningsforsøk.