Meninger

Shabana Rehman Gaarders utfordring til moderne menn med en immigranthistorie: Bidra til en ny, feministisk vår!

Fordi jeg tror på dere.

nytegningkronikk-DRkFKCXuL4.jpg

  • Shabana Rehman Gaarder

Denne kronikken ble publisert i mars 2015. Shabana Rehman Gaarder omtaler den nå på sin Facebook-side i forbindelse med overgrepene i Köln: «Gjentar utfordringen også i år. Det er ikke noen få som ødelegger for de mange. Det er omvendt! Januar for ett år siden opplevde jeg hvordan sexismen og kvinnehatet utbasunerte seg skamløst her på facebook. Det er de samme holdningene som tillater at menn i flokk kan gå løs på kvinner på den måten som i Köln og flere andre steder. Ja, det kan skje og det skjer i Norge. Ja, vi kan stoppe det.»

Etter 20 år som skribent og samfunnsdebattant i Norge, opplevde jeg nylig grov sexistisk trakassering i over to uker fra en rasende mobb på sosiale medier. Flere kjente og mindre kjente samfunnsdebattanter var vitner til dette, jeg varslet selv mange om det som pågikk.

Shabana Rehman Gaarder Dan P. Neegaard

Jeg trodde slike holdninger stort sett var debattert vekk fra offentligheten. At det var blitt svært politisk ukorrekt å utsette kvinner for så grove og utilslørte angrep, i hvert fall i offentlige og delvis offentlige forum under fullt navn.Felles for dem, akkurat i dette forumet, var at det var menn med minoritetsbakgrunn som var mest aktive. Jeg ble overrasket fordi jeg har så mange moderne likestilte og progressive minoritetsmenn i mitt nettverk, at jeg i en god del år hadde vært skånet for slike holdninger.

Rent kvinnehat

Jeg innbilte meg også at en så etablert posisjon, og en rekke tekster, opptredener og stadig tilstedeværelse i norsk offentlighet var nok til at mobben skjønte at kvinner som meg var kommet for å bli. Men nei, da.

Det jeg ble vitne til var hat mot tankefrihet, mot råderett over egen kropp, mot intellektuell og kunstnerisk virksomhet og frihet i full blomst.

Og på mange måter var dette rent kvinnehat. Når mobben var såpass stor, opptil 20 menn, tidvis med kvinnelig heiagjeng, og det tok så lang tid før ansvarlige administratorer reagerte mot navngitte menn, flere gifte og noen med barn, blir det skrikende nødvendig å spørre: Hvordan våget mobben?

De torde fordi de tror de utgjør et flertall som hater frihetselskende kvinner som er kulturelt og religiøst uavhengige.

Voldtekt jentas eget ansvar

I et intervju med BBC nylig sier Mukesh Singh, en av voldtekts— og drapsmennene fra den mye omtalte og fordømte gjengvoldtekten i India hvor de drepte offeret med jernstenger på en buss, at dette var jentas eget ansvar. Hun gikk ut sent, hun var kledd i upassende klær, hun gikk sammen med en mann hun ikke var gift med.

Mukesh Singh beskrev drapet som en «ulykke».

Hun skulle ikke gjort motstand, men holdt kjeft og latt seg voldta. De ville sluppet henne etterpå, sa han.

De ville bare slått hennes følgesvenn. Han mener at dødsstraffen, som de har anket, vil gjøre saken verre for kvinnene som blir voldtatt. – Fordi nå vil voldtektsmenn oftere drepe ofrene i stedet for å la dem gå.

Dette sjokkerer en hel verden.

Men hvordan våger han å hevde dette kvinnesynet offentlig? Han tør fordi han vet at han ikke er mindretall.

Vi ser skygger av slike holdninger overalt i verden. I forskjellig grad. «Skyld på offeret» heter det der hvor folk er godt trent i å avsløre hersketeknikker.

Utfordrer moderne immigrantmenn

Derfor kaster jeg ut denne utfordringen til moderne menn med immigranthistorie i dette landet. Dere utfordres ut fra etnisk og religiøs bakgrunn – kriterier jeg egentlig har forkastet å navigere etter: Bidra til en ny feministisk vår!

Dere er utfordret fordi jeg tror på dere. Fordi jeg tror på at dere er i bevegelse.

Fordi vi aldri vil få reell frihet hvis vi fortsetter å la konservative religiøse få definisjonsmakten. Fordi hele samfunnsdebatten og feminismen er på feil spor, der innvandrerkvinner og norske kvinners frihet blir satt opp mot hverandre.

Jeg forkaster å være født som muslim, kristen eller jøde, også. Jeg godtar nemlig ikke at barn har noen religion, på samme måte som jeg ikke godtar at pikebarn og guttebarn er bestemt for visse oppgaver.

Jeg utfordrer dere til å se vekk et øyeblikk fra etniske og religiøse skillelinjer og skrive rett ut hva dere tenker om retten til å velge eller ikke velge livspartner, retten til å bestemme over sin egen kropp og seksualitet, retten til å tro eller falle fra tro, retten til å gå kledd eller lettkledd, om sexisme, rasisme, om maktfordeling mellom menn og kvinner, om likelønn, om grunnleggende frihet, tanke- og bevegelsesfrihet.

Hvorfor gjelder ikke disse rettighetene for begge kjønn? Hvorfor er det fortsatt slik at kvinner trakasseres og forfølges på en langt mer sexistisk måte enn menn?

Grobunn for vold og hatytringer

Spør vi religiøse ledere, vil de gå til de hellige tekster og gi oss religiøse svar. Moralbegrepet som pådyttes oss gir grobunn for vold og hatytringer mot kvinner, men også mot seksuelle minoriteter som homofile og lesbiske, transkjønnede og andre.

Ved at vi fortsetter å gi definisjonsmakten til religiøse lærde eller kulturkonservative, vil vi dermed aldri få den likestillingen som er skrikende nødvendig i et moderne, pluralistisk samfunn.

Vi trenger sosial frihet og dermed også økonomisk og liberal mobilitet for flere befolkningsgrupper. Hvis ikke vil fattigdom og isolering, kombinert med fravær av fri og likestilt barneoppdragelse, være noe mange innvandrere fortsetter å bli dømt til. Det kan vi ikke akseptere.

Reell likestilling for alle

Vi må tenke nytt og våge å åpne for nye tilnærminger og stemmer i likestillingsdebatten. Nå er vi kommet dithen at det er blitt plass for å diskutere reell likestilling for alle menn og kvinner i et pluralistisk Norge med flere verdier og kulturer til stede. I et år har jeg sitter i styret i Grønt Kvinnenettverk, der Miljøpartiet De Grønne har forsøkt å formulere hva moderne grønn feminisme skal innebære.

Kjernen i det grønne-feministiskeengasjement er friheten til å leve selvstendige liv for alle, og ikke sette kvinner og menn med forskjellig grad av frihet opp mot hverandre. Muligheten til faktisk å leve et selvstendig liv, er for mange kvinner en realitet, men ennå bare på papiret. Et grønn-feministisk perspektiv innebærer å gjøre endringer i samfunnet basert på kunnskap.

I dag lider mange menn av problemene med falske forbilder, og de vegrer seg derfor for å være hjemmeværende eller utføre omsorgsyrker.

Menn som ikke oppfyller de konservative forbildene blir ofte diskriminert – og også de blir ofre for sexisme.

Derfor tilbyr feminisme fordeler for alle mennesker og er ikke et mål i seg selv! Feminisme betyr at folk kan utvikle seg uavhengig av kjønn, i tråd med sin personlighet. Det er ekte frihet for alle.

  1. Les også

    Film om buss-voldtekt i Delhi forbys i India

  2. Les også

    Kan dere ikke flekse litt mindre muskler og kjønnsorgan, og ta vare på dem rundt dere i stedet?

  3. Les også

    Kronikk: Er det ikke nå på tide å la «den store muslimske elefanten i rommet» få litt fred og ro?

Les mer om

  1. Feminisme
  2. Kronikk
  3. Likestilling

Relevante artikler

  1. SID

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  2. SID

    Hvordan kan likestilling være kontroversielt i 2017? | Melody Larsen

  3. MENINGER

    Så lenge kvinner i offentligheten må tilpasse seg mennenes form, er jobben bare halvgjort | Sarah Sørheim

  4. KULTUR

    Gutteopprør, debatt om minoritetskvinner og elite-kritikk: Feminismen er i hardt vær

  5. SID

    Serien «F-ordet» sjokkerte meg. Hvorfor vil så få kalle seg feminist?

  6. SID

    Skamløse jenter, jeg står klar med sleggen. Glassburene skal knuses. | Jakob Semb Aasmundsen