Meninger

Hjelp oss, Georg Apenes!

  • Kåre Valebrokk

Mindre frihet. Vi blir overvåket. 24 timer i døgnet. Fra vugge til grav. For den gode saks skyld. For vår egen sikkerhet. Ingen mener noe vondt med det, men ingen liker det. Går det virkelig ikke an å få rullet tilbake dette velmente tyranniet?

DER SITTER en fortidslevning nede i Fredrikstad. Georg Apenes heter han og er direktør for Datatilsynet. I snart 20 år har han gjort sitt ytterste for å forsvare vårt privatliv, vår rett til å holde noe for oss selv, vår rett til personlig frihet. Apenes er liberal i ordets beste mening, velartikulert så det holder, knapt noen som hører ham eller leser ham kan unngå å være enig i de fleste av hans synspunkter. Dette til tross, kan det se ut som han kjemper for en tapt sak, og det merkes på ham, ubønnhørlig. Selv mener jeg å spore en spakere tone i hans avisartikler og foredrag, og en av mine journalistvenner, som har lest Datatilsynets årsmelding i mange år, har notert seg det samme. Georg Apenes er i ferd med å resignere. Hvis vi begge har rett, er det fare på ferde. Hvis Apenes resignerer, hvem skal da forsvare oss mot et samfunn som bare Kafkas hovedperson i boken «Prosessen», Joseph K, kan føle seg hjemme i.

Joseph K. mistenkes for noe han ikke får vite hva er. Han vet han blir overvåket og har vent seg til det. Men han får ikke vite av hvem. Han har sin frihet, men vet ikke hvor lenge den vil vare. Det er det Joseph K. ikke kan holde ut. Nesten umerkelig, et lite skritt av gangen, først et uskyldig overvåkingskamera på Karl Johan, som i sin tid førte til en styrtsjø av protester. Men det kom, og i dag kan ingen gå fra Grand til Østbanen uten å etterlate seg 100 meter filmtape. Det hjelper ikke å ta taxi. Kameraet går når sjåføren vil det.

Noen vet alt.

Jeg kan berolige mine mulige lesere med at jeg ikke er rammet av forfølgelsesvanvidd. Det betyr bare ikke at jeg ikke er forfulgt. Og verre skal det bli: EU’s datalagringsdirektiv er på vei. Hver gang du rører et dataverktøy, mobiltelefon eller PC, skal opplysninger om hvem du sendte SMS eller e-post til, når du gjorde det, hvor du var da du gjorde det og når og hvem som besvarte meldingen lagres hos teleoperatøren i minst seks måneder. Offisielt kan Norge si nei til å innføre direktivet, men det har sin pris, en smak med umiskjennelig eim av Catch 22.

Hvis Norge ikke vil delta i registeret, får vi heller ikke tilgang til det, noe som i verste fall kan føre til at vi som nasjon blir dårligere stilte i kampen mot terror og annen kriminalitet enn andre land. Dette er selve kreftcellen i den utvikling som finner sted. Det meste av overvåkingen er så nyttig, så nyttig. Alle er enige i det. Men hvert skritt vi tar på denne veien, bidrar til at følelsen av personlig frihet undermineres. Noen der ute vet alt om deg. Men du vet ikke nøyaktig hvem, og du vet heller ikke om opplysningene blir brukt eller ikke. Og slett ikke til hva, hvis så er tilfellet.

Utpressing.

I tillegg får Norge etter all sannsynlighet et nytt helseregister. Også det er nyttig. Blir du overkjørt av trikken, kan helsepersonell med et tastetrykk finne ut hvilken blodtype du har, hvilke medisiner du går på og hvilken behandling du eventuelt måtte ha fått tidligere. Opplysninger som dette kan redde liv når sekundene teller. Nyttig, som sagt. Alle må være enige i det. Men alt som kan brukes, kan også misbrukes. Og blir misbrukt, ser det ut til. Den slags har sin egen logikk. Det var slett ikke meningen at Forsvarets etterretningstjeneste skulle overvåke ansatte i Justisdepartementet heller. Tegn tyder likevel på at det er blitt gjort, delvis bekreftet som det allerede er. For utro tjenere kan opplysninger av normalt privat karakter også misbrukes. Til utpressing, for eksempel. Eller til å skaffe seg fortjeneste i aksjemarkedet, politisk gevinst eller¿ Rekken av trusler er tilnærmet endeløs. Hva ville ikke en arbeidsgiver være villig til å betale for opplysningen om at en viktig jobbsøker nettopp har vært innlagt til tung psykiatrisk behandling? Eller når det gjelder EU’s datalagringsdirektiv, for å få vite hva det sto i tekstmeldingene mellom Kristin Halvorsen og Svein Gjedrem under den verste bankkrisen i fjor høst? Men Kristin Halvorsen bruker selvsagt Forsvarets sikkerhetsnett, kan det innvendes. Flott det. Men i Forsvarets sikkerhetsnett sitter en person som leter etter pornografiske søk. Hvorfor ikke sjekke Norges Banks renteplaner i stedet? De kan tross alt veksles inn i kontanter.

Nå hører det med til saken at helseregisteret foreløpig ikke er kommet lenger enn til høringsrunden. Sannsynligvis blir det satt grenser for hvilke opplysninger som skal være tilgjengelig for alt helsepersonell. Men noen vil likevel vite. Og kan vi være sikre på at grensene overholdes? Etter Lyng-kommisjonens avsløringer er jeg ikke trygg på at noen grenser overholdes hvis en «sak» antas å være god nok. Men hvem bestemmer at «saken» er god nok? En skremmende tanke.

Edderkoppspinn.

Jeg skriver denne kommentaren fra mitt fredelige sted på Sørlandet. Syrinene blomstrer, linerlene plukker metemark på uslått plen, sørvesten smyger seg varm og solfylt rundt husveggene. Men Gud hjelpe meg: Min venn og nabo har i mitt fravær forsynt eiendommen sin med overvåkingskamera. Noen der ute lagrer dermed det faktum at jeg stadig besøker ham for å øse av hans gjestmilde chablislager og at jeg noen ganger er ganske ruglet i ganglaget når jeg går igjen. Men hvem? På veien mot Oslo skal jeg i fremtiden fotograferes ved passering Kragerø og så igjen ved Larvik. Nyttig. Det forhindrer at jeg kan bråkjøre litt ekstra mellom fotoboksene. Nå er det gjennomsnittshastigheten mellom kameraene som skal måles. Det kan spare liv, heter det. Ingen kan være uenig i det heller. Fyller jeg bensin underveis, fotograferes jeg, betaler jeg med kort, vet Nordea når og hvor, dessuten at jeg fylte diesel og at jeg kunne kjøpt den 50 øre billigere på neste bensinstasjon. Det forhindrer selvsagt at jeg stikker av før dieselen er betalt. Det er nyttig for noen det også. Og nettopp derfor protesterer vi ikke. Skritt for skritt veves vi inn i et edderkoppspinn hvor det bare er edderkoppen som smiler. Sjekker Nordea nøye, vil de også finne ut at jeg drakk en halvliter pils i Tvedestrand før jeg ble innfanget av kameraet i Kragerø. Nyttig, som sagt. Men er det slik vi vil ha det? Vil vi at «noen der ute» skal vite alt om oss? Hvem er i så fall vedkommende?

Jeg har en bønn til Georg Apenes: Ikke fortvil. Ikke resigner. Hent frem igjen din gamle energi og kamplyst og forsvar oss mot overvåkingshelvetet. Det kan godt være du taper kampen, men i så fall taper du den sammen med fem millioner nordmenn, som alle er rammet av den gode hensikts tyranni, men som ikke kan finne fiendens ansikt og følgelig heller ikke vet hvilket våpen vi skal gripe til. Finn det for oss, Apenes. Taper du, så taper vi sammen. Det er en kamp verd å kjempe.

Ha en god søndag!