Tysk folkeavstemning om Merkel | Per Kristian Haugen

  • Per Kristian Haugen
    Per Kristian Haugen
OPT_CMYK_img731_doc6ojbzi6h4ep1lmlzl9qj-Nk31IosKTo.jpg

Skjebnedag: Om tre uker kan Angela Merkels politiske fremtid være avgjort. Flyktningkrisen har gjort de tre delstatsvalgene 13. mars til et barometer for samfunnsklimaet i Tyskland.

Flyktningkrisen har snudd opp ned på vedtatte sannheter om tysk politikk. En av dem er at Angela Merkel i sitt 11. år som forbundskansler er nærmest usårbar. Nå ser mange slutten på Merkel-epoken om et år eller to, kanskje før.

En annen "sannhet" er at partier langt ute på høyrefløyen ikke har noe rekrutteringsgrunnlag i dagens Tyskland. I fjor sommer lå det høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) nede for telling. I dag har partiet en oppslutning på mer enn 10 prosent og er tredje størst på mange meningsmålinger.

De politiske rystelsene kommer etter at Tyskland i fjor tok imot 1,1 millioner flyktninger og asylsøkere. Og tilstrømningen fortsetter. I januar registrerte tyske myndigheter 91 000 nykommere, som tilsvarer 1,1 millioner også i 2016. Det kan fort bli flere.

Økende fremtidsfrykt

"Wir schaffen das" – vi klarer det – har vært Merkel gjennomgangstema. Men sterke motkrefter er kommet til syne, særlig siden masseovergrepene i Köln og andre byer nyttårsaften. Frykt for fremtiden har grobunn i et land som av historiske grunner er usedvanlig opptatt av trygghet, stabilitet og forutsigbarhet.

Det har uten tvil skjedd et stemningsskifte. Men neste nasjonale valg finner først sted om halvannet år.

En av fem tyskere kan stemme

Dermed har valgene søndag 13. mars fått en spesiell betydning. De holdes i tre delstater med tilsammen 17 millioner mennesker, som tilsvarer 20 prosent av Tysklands befolkning.

To av delstatene, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz, er velstående og ligger i vest. Den tredje, Sachsen-Anhalt, er fattig og ligger i det tidligere DDR. Variasjonen er stor nok til at man kan snakke om en folkeavstemning i miniatyr.

Lokale forhold veier selvsagt tungt når det velges delstatsforsamlinger, men det er fullt mulig å lese rikspolitiske tendenser ut av resultatene.

Et parti i motgang

Det første man vil se på, er hvor sterk motvinden er blitt for Merkels kristeligdemokratiske parti CDU og dets bayerske søsterparti CSU. De to fikk 41,5 prosent av stemmene ved valget til Forbundsdagen i 2013. Nå plasserer meningsmålingene dem rundt 35 prosent.

Den sterke tilbakegangen er uomtvistelig. Av mer enn 80 nasjonale målinger siden 1. oktober viser ikke én eneste fremgang sammenlignet med 2013.

Målingene i delstatene viser det samme, men det finnes ett påfallende unntak. I Rheinland-Pfalz ligger CDU nemlig an til en liten fremgang. Forklaringen er ikke spesielt oppløftende for Angela Merkel.

Forklaringen heter Julia Klöckner. Hun er CDUs frontfigur i delstaten og har markert seg med krav om en strengere integrerings— og asylpolitikk. Dersom hun gjør et godt valg, vil signalet fra velgerne ikke være til å ta feil av.

Ytre høyre viser styrke

Valget 13. mars vil også bekrefte at det nye partiet AfD er i ferd med å etablere seg i tysk politikk. En fersk meningsmåling i østtyske Sachsen-Anhalt gir dem en oppslutning på hele 17 prosent.

AfD kommer til å rykke inn i delstatsforsamlingene med mange representanter, det er uvisst hvor mye de vil få utrettet. De andre partiene vil prøve å isolere dem mest mulig.

Strategien kan være risikabel, noe vi har sett i behandlingen av Sverigedemokraterna i vårt naboland. Effekten kan lett bli at de utstøtte får sympati og nye tilhengere.

Et mindre omtalt fenomen er at de liberale Fridemokratene, som falt ut av Forbundsdagen i 2013, er på vei mot et comeback. Årsaken kan være CDU-velgere som vil markere misnøye med Merkel, men som synes at høyrepopulismen til AfD er uspiselig.

Uro blant sosialdemokratene

Sosialdemokratene, som er Merkels partnere i "den store koalisjonen", ligger an til å gjøre et svakt valg, men ikke så dårlig som CDU. Det betyr intern strid hos sosialdemokratene, der venstrefløyen aldri har vært begeistret for regjeringsprosjektet.

Summen av alt dette kommer ikke til å bli at Merkels regime går mot en brå og dramatisk undergang. Det er mer presist å snakke om en fortsatt nedbryting av hennes autoritet, som er svekket på forhånd.

Det som kan redde kansleren ennå en stund, er at hun ikke har noen sterk utfordrer, hverken i eget parti eller utenfor. Men den situasjonen kommer neppe til å vare lenge, særlig ikke hvis den store folkevandringen i Europa fortsetter å sende nye sjokkbølger inn i tysk politikk.

  • PODKAST: Er Angela Merkels flyktningpolitikk i ferd med å koste henne jobben? I denne verden-podkasten snakker vi om hvordan Tysklands sterke leder snart står helt alene i sin tilnærming til flyktningkrisen. Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm.